Kunnskapsrike samtaler i det nye digitale medielandskapet - om gjensidighet og hva som driver vårt engasjement fremover.

Uke 8 i Twitterville!

Jeg kommer stadig nærmere sannheten om kjernen som forklarer hvorfor det er strategisk viktig å bestemme seg for hvordan "jeg" skal delta i det nye digitale medielandskapet. Det samme gjelder for den virksomheten jeg jobber i. Det er bare å forholde seg til at: Digitale medier forankret i den sosiale teknologiplattformen web 2.0 er kommet for å bli!

I denne oppdateringen av DigitalStrategi (digital strategi som hjelper oss med å nå våre mål for all kommunikasjon) skal jeg fokusere på:

1. Muligheter for å være synlig i det nye digitale medielandskapet. Hvordan det er smart å utvikle og raffinere en påvirkningsstrategi som gir oss den oppmerksomheten "vi fortjener". Her viser jeg også til interessante og kunnskaps-innholdsrike samtaler i Twitterville (som noen kaller den Twittersfæren vi kommuniserer i) og på grupper i nettsamfunnet Linkedin. Jeg forklarer hvordan jeg jobber med å prosessere et stort omfang av kunnkapsnyttig informasjon.

2. Litt mer om det digitale medielandskapet hvor vi finner digitale medier forankret i den sosiale teknologiplattformen web 2.0. Vi fokuserer stadig på fordelene ved å være proaktiv i arbeidet med å bygge relasjoner med venner jeg kjenner, ikke kjenner og vil bli kjent med. Våre relasjoner forankrer vi i ulike grupper som krysser tilknytninger i det sosiale nettsamfunnet.

3. Det er innholdet i samtalene som teller! Her snakker jeg mer i detalj om faglige, eller kunnskapsorienterte, samtaler som bygger kompetanseprofiler og -plattformer. Her kan vi alle bidra eller høste kunnskap, alt ettersom hvor mye energi vi har til å "være engasjert". Jeg er også inne på sosiale mediers påvirknings- beskaffenhet.

4. Om digital økonomi og jevn fokus på utviklingsmuligheter. Nå begynner jeg å dreie mer mot utvikling av virksomheter i det nye digitale medielandskapet. Vi kommuniserer som personer, og samlet sett bidrar vi med vårt til å utvikle selskapet. Utvikling er ikke statisk eller stegvis. Utvikling skjer i en flyt av jevn tilgang til informasjon;kunnskap som "justerer" og utvikler produkter, tjenester og service.

5. Åpenhet i ledelse og utvikling av virksomheter i den nye digitale forretningsverdenen. Her gjelder det å være både Facebook- og Twittersmart på samme tid. Vi definerer et nytt innhold i kontrollbegrepet, og ser med nye øyne på en optimistisk lederstil. En optimistisk lederstil stimulerer til både økt informasjons;kunnskapsdeling og gjensidig fortrolighet om sensitiv informasjon. Dette er forbundet med stor risiko, men i denne vinn-vinn-situasjonen har vi stor tro på det gode i alle mennesker.

6. Forskningsbase og litteraturhenvisninger. Vi nærmer oss dato for "endelig kunnskapsinnhenting. Jeg driver dette master-prosjektet nettopp som et prosjekt. Jeg har planer om aktiviteter og innhold og klare mål for hva jeg skal ha gjort til ulike tider. Med denne metoden sørger jeg også for å ha tid til alle de andre aktivitetene som er viktige ila dagene, ukene og mnd. Jeg oppdaterer denne bloggen hver fredag og ber om tilbakemeldinger. Dette gir meg en stor mulighet til å bygge innhold i prosjektet i samarbeid med mine venner, followers og connections i ulike nettsamfunn og grupper. En slik aktiv observasjon med ditto proaktivt engasjement gir meg en omfattende kunnskapsbase å basere mine råd og konklusjoner på. I tillegg blir nettverket(ene) bare større. Det er også nyttig!

Å ønske å være venner er kvikt gjort, men vennskap er en langsomt modnende frukt. Våre meninger er like mye styrt av vår vilje og følelsesliv som av hjernens klare lys (Aristoteles og Bacon).

1. Muligheter for å være synlig i det nye digitale medielandskapet.

Den nye digitale medieverdenen gir oss "vanlige folk" og våre stemmer en mulighet til å slippe inn på den offentlige arenaen. Et sted vi vanligvis ikke har lett tilgang til. Dette er også en personlig identitetsutvikling siden "vi" som kommuniserer med hverandre og våre venner, followers og connections er personer. Vi jobber alle hardt for å føle oss vell. Noen er redd for å delta aktivt i sosiale medier. Det er betydelig antall som observerer enn den kritiske kjernen som deltar aktivt i samtaler. Sosiale medier er medier som med web 2.o teknologi åpner for interaksjon mellom to eller flere personer, og mellom personer og grupper i nettsamfunnet. Den nye offentligheten har jeg også diskutert i tidligere blogger.

I det nye digitale medielandskapet er "det vi skriver" synlig. Dette gir oss en oppmerksomhet som vi ikke tidligere har hatt mulighet til i tradisjonelle medier. Den såkalte sosiale web-en gir oss inflytelse. I disse mediene praktiserer vi en personlig kommunikasjonsform. Selve formidlingsformen påvirker oss som kommuniserer. Medier alene påvirker ikke direkte på publikum, men gjennom opinionsledere og moderatorer. Hvem som helst kan starte en diskusjon, men er du kjent kommentator, kan du ende opp med å være en moderator for meningsbrytning i nettsamfunn som Twitter og Linkedin. Vi skifter noen ganger om å ha den rollen, alt etter hvilken "boble" du er i på Twitter, eller hvilken gruppe du tilhører på Linkedin. Disse mediene gjør det mulig å synliggjøre seg som kompetanseperson. Vi har alle muligheter for å delta og vi bidrar på hver vår måte i det å "bygge innhold". Vi samtaler om innhold i ulike saker og kunnskapselementer. Summa sumarium påvirker disse samtalene vår kunnskap, holdninger og atferd. Hver for oss tar vi individuelle beslutninger om å forstå kunnskapen og på hvillen måte dette forståelsen skal påvirke oss. Det er stor spreding av ny kunnskap og ideer i dette nye medielandskapet. Og nettet glemmer aldri!

Budskapet; kunnskapselementet er viktig. Det er viktig her at vi tar i bruk et folkelig språk og at vi ser til at budskapet passer inn med selve gruppen eller nettsamfunnet. Og dem som tror at det er lett å formidle sin mening på 140 bokstaver, må tro om igjen. Det kan oppstå mange misforståelser og tolkninger. Vi kommuniserer alle ut i fra vårt ståsted som kompetanseperson. Vår forankring er personlig.

Selv samtaler jeg kun på bakgrunn av mitt behov for å bli beriket med ny kunnskap. Jeg er privatperson på sosiale medier. Det har vært en kjempesuksess sålangt.  I disse samtalene viser vi vår sårbarhet og opplevelse av usikkerhet og risiko. Det er en risiko forbundet med det å ha sterke meninger. Majoriteten av oss som diskuterer er i utgangspunktet forsiktig og avventende til nye ideer og kunnskap. Dette gjelder 35% av oss. Vi deltar som enkeltindivider; personligheter med vår ulik forankring, verdisett, holdninger, kunnskap og "dannelse".

Som ingeniør innenfor naturfag og teknologiledelse i endringsprosesser, er jeg vant med at systemet (av nettverk basert på relasjoner) tilstreber en form for likevekt. Vi samtaler og deler innsikt, ideer og meninger. En god flyt på det hele gjør at summen av innlegg, kommentarer og bidrag blir til en slags "felles forståelse" for saken og aktiviteten. Hva som er interessant og viktig i denne sammenheng er det opptil deltagerne å bestemme. Da er det også viktig at aktørene (jeg kaller alle som bidrar på ulike måter for aktører) er med til vi har oppnådd en slags "enighet".

Det er ikke alltid lett, også siden følelsene følger oss i samtalen. Slik interaktiv kommunikasjon krever minst 2 aktører;samtalepartnere. Derfor oppfattes Web 2.0 som plattform for konversasjoner. Vi har alle en rolle i å bygge "enighet" og "etterlatt inntrykk". Noen ganger danner disse inntrykk såkalt "word of mouth" eller ryktebørs. Det er mye å kunne være med på og delta i. Det som er viktig er å ha energi og "stayerevne" til å lede seg selv og andre til gode avslutninger og opplevelser (fitness og god helse). Vi enes om noe som er i samsvar med vår oppfatning og som betyr minst mulig risiko for å delta. Risikoen er vår sårbarhet. Ex:

Tilbake til Twitterville: Noen starter diskusjonen med å være sterk og direkte, for så å være beskyttende og sårbar. Hvordan kan vi ende slike diskusjoner? Her en diskusjonsprosess fra uke 8:

@xxx101: Hvis du ikke tåler svaret du får på dine spørsmål i sosiale medier, eller at folk er uenige, da er ikke sosiale medier noe for deg!

@45something: Jeg tror også at om du ikke klarer nyansene, men lever i en sort-hvitt-verden, så kan SoMe bli en vanskelig affære for deg:-)

@xxx101: Den uttalelsen for stå for din regning. Jeg er veldig trygg på mine kunnskaper, og hva jeg kan:-) Hilsen fra en grå verden.

@45something: Jeg er også trygg på min kompetanse, og jeg klarer å takle tilsvar på meningsytringer i SoMe. Jeg liker farger i min verden:-)

@Verdensvant: Twitrere som har personlighet i sine tweets er mer interessante enn de som forsøker å balansere sine ytringer for å tilfredstille alle.

@xxx101: It's not personal, it's just social media. If I make you annoyed, I've hit the right spot.

@Verdensvant: Jeg klamrer med til hvert minste lille menneskelige trekk, jeg er avhenging av å se det gode i en verden jeg ikke kunne forandre.

@45something: Hyggelig at du finner det nyttig. Det gjelder å sile ut det jeg finner interessant selv, så vil det alltid treffe noen.

Sålangt kan jeg registrere:
- 190 venner på Facebook. Folk jeg kjenner, ikke har møtt og som er venner med folk jeg ikke har sett.
- 229 followers på Twitter. Following 483 og 412 tweets. Mye informasjon og mye prosessering.
- 183 connections på  Linkedin. Beholder de samme gruppene. Mer respons på bloggen. Ingen respons på ooppdatert CV.
- Et nytt blogginnlegg hver uke siden 7.1.2011. Fra : Nå har jeg blitt en del av den nye digitale sosiale medieverden, via: Hva driver oss til å kommunisere gjennom sosiale medier - om kongitive prosesser, kultur og sosial kapital. Til: Hvordan vi utvikler ny intellektuell kapital ved å samarbeide med våre venner og tilhørere på sosiale medier.
- E-mailboksen fylles opp av dokumentasjon over alle aktiviteter på sosiale medier. Hvorfor det? Jeg sletter 25-30 e-mail HVER dag.

Jeg fikk spørsmål fra en av mine followers om hvordan jeg klarer å dra nytte av alle followers og tweets? Jeg finner og deler resultater av studier i fagbøker, artikler (fagtidskrift og web) og blogger. Samtidig så syntetiserer jeg bidrag fra ulike kunnskapselementer og systematiserer denne kunnskapen i form av hjernekart. Denne nyetablerte kompetansen kobler jeg til enge erfaringer med integrert kommunikasjon i ulike virksomheter gjennom 20 år og mine egne observasjoner og erfaringer med sosiale medier (ovenfor). Stadig flere kommenterer bloggen min og jeg kommenterer andres blogger og innspil på Twitter og Linkedin. Dette representerer positiv utvikling for alle som vil bidra. F.eks Facebook sin misjon er " to give people the power to share and make the world more open and connected". Det virker som om mine snart 200 venner på Facebook tenker slik. Vi knytter oss til folk vi ikke kjenner og ikke bare dem vi har møtt, eller som er like oss selv. Spennende!

2. Litt mer om det digitale medielandskapet hvor vi finner digitale medier forankret i den sosiale teknologiplattformen Web 2.0.

Web 2.0 representerer et skifte på internett fra en-til-mange, til mange-til-mange kommunikasjon. I denne kommunikasjonen samles vi rundt temaer hvor innholdet er beskrevet i blogger, artikler på web-sider, videoer fra YouTube og nyheter formidlet av aviser med digitale profiler på Facebook og Tvitter. Vi er blitt produsenter av innhold; det som ligger på nettet. Vi setter sammen tekst, bilder, videosnutter og lyd. Disse sekvensene formidles i en muntlig form av personer i en her-og-nå-situasjon. Dette er såkalte digitale historier. Digitale historier kan beskrives:
- de deler et budskap i form av deling, tagging, kommentarer, formidle artikler og blogginnlegg. De har oftest et poeng i "likevekt" (se ovenfor).
- de har en spenning som flest mulige (35% kritisk masse) vil lytte til eller observere på Facebook(størst), Twitter, Linkedin, YouTube og MySpace. Disse nettsamfunnene er de mest besøkte.
- de innehar et kommunikasjonsbudskap som rører oss emosjonelt
- det er personer som formidler budskapet;innholdet (uansett forankring i virksomhet eller ei), kunnskapen. Dette er "noe" som vi kan kjenne oss igjen i og føle nærhet til.
- digitale historier finner sted i det interaktive nettverket som samtaler. Vi bruker ulike elementer av tekst og bilder for å få frem følelser, engasjement og forståelse.
- digitale historier bygger relasjoner som består av en nevrologisk tilknytning med fordeler som engasjement, tillit, troverdighet, nærhet og stabilitet (vi strever med likevekten).

Sosiale medier blir dermed en gruppe internettbaserte applikasjoner som bygger på det ideologiske og teknologiske grunnlaget til Web2.0. De tillater skapelse og utvikling av brukergenerert innhold. Brukerne setter føringen på hva innholdet skal være. Vi går fra å være konsumenter av informasjon til produsenter av kunnskap (Andreas Kaplan & Michael Haenlein).

3. Det er innholdet i samtalene som teller!

Samtaler med kompetansepersoner du aldri har møtt er kjempespennende. Jeg stortrives med alle konversasjonene I Twitterville og i Sosiale Medier (Linkedin). Skal vi alle oppleve diskusjonene som hyggelige og sikre, trenger vi alle å reflektere over hvordan vi tar ansvar for hvordan samtaler og diskusjoner flyter konstruktivt fremover. Dette er igjen med å påvirke hvem som trekker til deg (leser bloggen min eller svarere i Twitterville (jmfr presentasjon ovenfor)). Aktørene svarer ikke bare på dine spørsmål eller kommenterer innspill. De er samtidig med på å gjøre deg synlig og gi deg oppmerksomhet. For meg som liker meg "på banen" og er opptatt av positiv oppmerksomhet, har jeg funnet mine nettsamfunn. Jeg distribuerer bloggen min for alle mine venner, followers og connections. Jeg ber om kommentarer og jeg elsker positiv respons. Reaksjonene kommer i helgene og er med på å gjøre min hverda stadig bedre. WoW!

Som jeg ønsker å vise dere at: Nå har vi fått muligheten til å påvirke hverandre på ulike måter. Vi gjør det vi kan for å ivareta vår personlighet når vi bygger relasjoner til andre mennesker på sosiale medier. Vi deler ikke bare kunnskap, men følelser, verdier og holdninger. Dette er et slags dynamisk system hvor hver enkelt dannelse stiller krav til positivitet og at det er forbundet med minst mulig risiko å synliggjøre seg på nettet. Vi etablerer en følelsesmessig tilknytning i nettverket av relasjoner og grupper. Her er det også en slags stilltiende aksept for at nettmobbing og det å "slenge med leppa" ikke er ok. Noe jeg har snakket mye om i tidligere blogginnlegg.

Vi er synlige på nettet og bidrar i en dynamisk utviklingsprosess hvor venner, followers og andre relasjoner kommer og går. Vi har alle vårt ansvar for å skape konstruktive omgivelser og trygghet for å bidra. Selv forsøker jeg å "finne formen" for hva som er godt nok bidrag. På hvilken måte kan jeg bidra til kunnskapsutvikling? Når viser jeg "forståelser" for ulike temaer. Vi investerer tid og ressurser til å ivareta våre relasjoner og den konteksten vi ønsker å være synlige i (hvem du knytter til deg, virksomheter, organisasjoner, aktiviteter, aktivistgrupper, Linkedingrupper osv..).

Tilbake til den naturfaglige likevekten. Vi samtaler og kommuniserer for å komme i en tilsdand hvor vi tenker ekspansivt om oss selv om den verdenen av relasjoner vi har rundt oss. Det vi tilstreber er kunnskap og nære relasjoner over tid. Vi bygger forståelse, gjensidig tillit, empati og sosiale ferdigheter. Hvem er det vi ønsker å bli venner med og bygge nære relasjoner til? Det begynner å bli noen henvendelser. Jeg har her valgt å være åpen og fleksibel for nye bekjentskaper og relasjoner. Noen steder er min nettverksbygging målrettet og bevisst. Noen ganger klikker jeg accept og ok i hytt og pine. Det er gøy å være på sosiale medier!

Til dette siste er det et viktig spørsmål som gjenstår: Hvordan åpner vi oss for nye venner, ny kunnskap, nye ideer og nyanser i en spennende verden av muligheter. Klarer vi alltid å se potensialet og muligheter for vekst og det å øke sin kapasitet? Vi trenger alle å gjenta refleksjoner om hvordan vi forholder oss til andre mennesker. Hvordan skal vi oppnå sterke og stabile relasjoner for derigjennom å gi riktig respons og få den positive oppmerksomheten vi streber etter? Vi prosesserer enorme mengder informasjon for så å kunne delta i ulike kontekster; omgivelser, grupper og nettsamfunn. Noen unike av "oss" deltar i ulike brorskap, som f.eks Frimurere, Rotaryanere eller muslimer. Uansett hvor vi kommuniserer så gjør vi dette med et snev av fortløpende analyse av samtaler for å unngå kritikk og "problemfokus". Noen av oss bruker mye energi på  redusere stressnivået for å få fokus på hvordan opptre korrekt og bidra på en saklig og profesjonell måte. Men vi er bare mennesker og vi "gjør feil". Jeg sier som noen av forfatterne: "Users of the world unite!"(Wikipedia 3.12.2010).

4. Om digital økonomi og jevn fokus på utviklingsmuligheter.

Det er personligheter som kommuniserer. Vi har vår identitet og image basert på de verdier, normer og kompetanse vi representerer. De fleste av oss har en forankring i en eller annen virksomhet. Når vi kommuniserer med omverdenen av kunder, målgrupper, interessenter og medarbeidere bidrar vi i en transformasjonsprosess. De ulike samtaler om ulike "viktige tema" er en transformasjonsprosess hvor kompetansen øker mens vi går. Sagt i disse VM-tider: "Selv om vi brekker staven undervegs, kan vi fortsatt være aktive og vinne løpet sammen med laget;gruppa vår".

Vi produserer informasjon ved å bistå samtaler i grupper og nettverk. Innholdet i kommunikasjonen kan vi dele i stadig større grupper i en økende frekvens og med en "dekning i målgruppen" som blir stadig større uten at det koster oss noe. Ja - du leste rett. Det er gratis å dele og utvikle kunnskap og innhold på sosiale medier. Hvilket markedsføringsverktøy eller verktøy iht integrert kommunikasjon er ikke dette? Vi snakker ikke lenger om kommunikasjonsstrategier, men påvirkningsstrategier (noe jeg har fått fra kommunikasjonen i Twitterville denne uken).

Dett er en åpen og synlig deltagelse med en prøve-og-feile-tilnærming. Vi samtaler oss frem til en løsning som gir ønsket forståelse og som kan hende påvirker vår atferd i en ønsket retning. I våre tilstrebelser på å nå likevekt, er vi med på å utvikle et desentralisert og nettverksorientert nettverk. I dette markedet tar vi, stadig tryggere som vi blir, stadig større risiko også for å påvirke økonomien. Vi utarbeider mål og strategier, og i tillegg informerer vi omverdenen om prosessene for å komme dit. I denne nettverksbyggingen er demokratiet på sitt sunneste og vi bidrar til "circulation of the commons". Oss vanlige folk deltar i innovasjon og bygger sosial kapital på veg mot våre mål. Denne formen for økt kollektiv intelligens gir oss, igjen, økt tilgang på informasjon. Slik bare øker det og øker det til vi er "tilfredse".

Dette er en prosess hvor alle har muligheten til å delta. Jeg ønsker å presisere dette flere ganger, også for å forklare at man får "som fortjent": om du bidrar, får du mye tilbake, og hele gruppen har utbytte av ditt bidrag. På den andre side kan du og din virksomhet velge å la være å delta og samtale. Da må dere også finne dere i å finne formen i utenforlandet. Alle virksomheter må i dag ha et forhold til digitale medier forankret i teknologiplattformen Web2.0. Gjensidig tillit er noe vi opparbeider oss over tid - i en sosial samhandling. Man blir ikke god alene! Bare spør Marit Bjørgen.

Med det nye digitale medielandskapet har vi fått nye og endrede forretningsmodeller. Jeg velger å bruke begrepet virksomhet for virksomheter som tar i bruk Web 2.0. De har et aktivt forhold til ulike og endrede behov og kommunikasjonsmønstre. De bygger relasjoner i en verden av aktører; kunder, målgrupper, interessenter og medarbeidere. De er opptatte av å vedligeholde de ulike kontaktpuntene og viser stor interesse for samtaler, diskusjoner og samarbeid om innhold i kommunikasjonen med omgivelsene. De tester ut nye relasjoner med andre som deler samme interesser og marked.

Når vi snakker om det nye medielandskapet så betyr det at digitale sosiale og tradisjonelle medier fungerer side om side. I vår iver etter å kommunisere et budskap, må vi stadig forholde oss til en mix av ulike mediekanaler, alt etter hvem vi ønsker å kommunisere med og på hvilken måte vi kan tiltrekke oss målgruppens oppmerksomhet. Eller hvordan vi kan få målgruppen til å gi oss den oppmerksomhet vi trenger. Det finnes utrolig mange kanaler og verktøy å benytte. Å være strategisk i denne sammenheng betyr å utnytte riktig informasjon til å ta riktige beslutninger om mål og påvirksningsstrategi.

Vi ser på verden som et samfunn knyttet sammen av nettverk og grupper og relasjoner. Dette er også allianser med aktører som samarbeider uten at de er underlagt hierarkisk kontroll. Vi predikerer åpenhet i virksomheten. Dette gir et større og mer globalt perspektiv på virksomheten. I dette perspektivet er teknologisk samspill, forretningsutvikling, organisatoriske prosesser og sosiale prosesser knyttet sammen. Vi samtaler for å bygge tillit over tid. Vi optimaliserer bruken av internett, både internt og eksternt. Dette betyr at applikasjonen Facebook er en del av "aktiviteten på nettet". I den siste uken på Twitterville er det noen som har rotet seg bort i diskusjoner om hvorvidt Facebook er det nye internettet? Dette blir helt feil logisk sett. Internettet gir oss gratis tilgang til tjenester og teknologi for dialog. Hvilken mulighet!!

Digital økonomi er med andre ord muligheter for å fordele ressurser i en stadig større nettverk. De positive eksterne effektene er med på å utvikle samfunnet til det beste for fellesskapet. Det er stadig økte incentiver for å øke nettverket. Disse effektene utgjør en større sum enn bidragene summert hver for seg. Vi snakker om en eksponensiell økning. Nå er det så mange muligheter vår virksomhet kan benytte seg av, at vi har vel ikke helt sett hvor dette skal ende? Det er sånn i nettverket at alle andre får gode effekter av at jeg deltar. Vi påvirker hverandre og gruppen og samfunnet totalt sett. Hvordan kan vi la være å bidra? Vel. Vi er forskjellige og har ulike behov og ønsker om å bidra og øke vår, og vår kollektive, intelligens i saker som interesserer oss. Vi kan høste såkalte digitale goder med lave transaksjonskostnader (Krokan 2010).

Vår kollektive selvtillit gir oss nye kommunikasjonsmuligheter. Vi produserer innhold i kommunikasjonen og vi kan skreddersy dette innholdet til å passe til de ulike grupper og nettverk av grupper vi samtaler og diskuterer i. Jeg kan snakke om den samme "interessante saken", men på 3 ulike måter om jeg er på Facebook (underholdning), Twitter (troverdig kompetanse) eller Linkedid (profesjonell- virksomhetsutviklings-profil). Jeg produserer, konsumerer, deler, kommenterer, diskuterer og gir råd. Selvfølgelig deltar jeg i sosiale medier. Hvordan kan jeg ellers gi troverdige råd om hvordan rent strategisk kommunisere gjennom digitale medier forankret i en sosial teknologiplattform (Web2.0)? Jeg står opp tidlig for å jobbe hardt og lære mye. Det er en bratt læringskurve om dagen!!

5. Åpenhet i ledelse og utvikling av virksomheter i den nye digitale forretningsverdenen.

Hvordan kan teknologien påvirke hvordan virksomheter i det nye digitale medielandskapet skal ledes? Det gjelder å ta i bruk det store potensialet som ligger i sosiale medier. Dette er en ny og åpen verden hvor blogging, twittring, facebooking og informasjonssøk og ditto kvalitetssikring er normen. Vi er opptatt av å finne og dele informasjon gjennom dialog, samtaler, forklaringer, oppdateringer og crowdsourcing (bestkrevet i tidligere blogginnlegg). Behovet for informasjon øker i takt med at vi stadig større grad deltar i grupper med tilknytninger til teknologiplattformen Web2.0.  Åpenhet, gjennomsiktlighet, porøsitet, ærlighet og gjensidig tillit, troverdighet og kunnskapsutvikling er begreper som preger oss i denne verdenen.

Dette betyr også at virksomheter må utvise åpenhet i kombinasjon en en form for kontroll med informasjonen som slippes ut. Vi bygger relasjoner i sosiale medier og dette gjør noe med relasjonene i seg selv, men det påvirker også hvordan vi må lede virksomheter i dette nye medielandskapet. Vi trenger en mer kollektiv tilnærming til ledelse, hvor den såkalte "ledende koalisjon" fungerer som en slags kritisk masse for informasjonsdeling og forretningutvikling.

Utviklingspotensiale i nettverksvirksomheter ligger i at vi påvirker hverandre med vår kommunikasjon og innholdet i kunnskapsdeligen. Crowsourcing er en ting. Vi trenger å se produkter, tjenester og service med nye øyne. For å holde tritt med utviklingen trenger vi å være fokusert på oppdatering av kunnskap. Denne oppdateringen vil øke frekvensen på produkt- og virksomhetutvikling. Vi siler ut den kunnskapen som er sentral for vår utvikling. Denne utviklingen kan vi igjen kommunisere ut til markedet i løpet av "30 sekunder". Noe som er betydelig raskere enn om vi bare hadde de tradisjonelle mediene til rådighet. Det handler om å utnytte potensialet i sosial nettverksbygging.

Potensialet i sosial nettverksbygging betyr også at vi trenger å gi våre kunder, målgrupper, interessenter og medarbeidere større inflytelse. Vi streber alle etter å finne det beste innholdet i samtalen om muligheter og utvikling. Den kunnskapen vi får i disse dialogene må transformeres om til aktiviteter. Dette er aktiviteter som øker virksomhetens kapasitet på ulike områder, og som igjen gjør den mer effektiv og økonomisk. På denne måten kan vi mobilisere de ulike aktørene som er tilknyttet oss i vårt nettverk. Det betyr også at jeg som leder må akseptere og utnytte det potensialet som ligger i ulike kompetansepersoner og - aktiviteter. Dette kan også være aktører som har høyere kompetanse enn meg eller som er like dyktige som meg. Vi må ikke bruke Janteloven og redusere kompetansepersoner nedover. Nei, nei! Det er utvikling og vekst som er normen her. Vi prosessserer og vi prosessserer. Vi trenger å motivere dem alle til å engasjere seg i å nå virksomhetens mål.

I denne utviklingsprosessen består omgivelsene av en åpen og ærlig kommunikasjon. Som ledere er vi tilhengere av åpenhet og positiv tro på våre medarbeidere. Dette betyr også at vi er villige til å dele sensitiv informasjon om hvordan vi jobbet oss frem til mål og påvirkningsstrategier. Dette i god tro om at medarbeidere er så loyale at de ikke lekker sensitiv eller konfidensiell informasjon. Kommunale og statlige virksomheter vil nok ha problemer her. Men det går an: Jeg kommuniserer til daglig med et stort og nyansert antall aktører. Alle er profesjonelle, konstruktive og jeg har ikke ennå opplevd å få servert informasjon som er i overkant konfidensiell og burde vært underlagt taushetsplikt. Vi fokuserer på sak og rydder fortløpende opp i envt "ujevnheter";"useriøs atferd".

Åpne leder tror på vinn-vinn-situasjoner hvor menneskene (deres personligheter) opptrer etter "eget beste". Dette viser seg også til å være "til det beste" for virksomheten de arbeider i. Disse lederne aksepterer risikoen det er å gi slipp op kontrollbehovet. I steden nyter de, og virksomheten, godt av tilgangen på informasjon. De er optimister av natur. Ok! Vi må alle erkjenne våre bekrensninger for dermed å kunne være med på å bli dyktigere i å, ikke bare samarbeide med andre, men dyktige i de kompetanseområdene vi ser som "viktige" for oss. Vi har ulike mål og behov. Det betyr også at vi alle, og ledere ikke minst, må bli mer konfortable med å samarbeide med stadig flere og personer vi ikke kjenner fra før. Det er noe som heter at "like barn leker best". Dette er en gammel vane vi må gi slipp på. Vi må la oss påvirke av kommunikasjon og nye muligheter;ideer, kompetanse og ressurser. Som ledere kan vi påvirke åpenheten i bedriften (og dermed gjennomsiktigheten), uten at det lekkes konfidensiell informasjon fra medarbeidere.

Alle er vi vel opptatt av å dele våre opplevelser og nyervervet kunnskap med venner, followers og connections. Vi inspireres av hverandre. Dette betyr også at vi må bli mer konfortable med direkte snakk og kritikk som dukker opp. Sånn sett er jo den disksjonelinjen fra Twitterville jeg viste i pkt 1 interessant. Vi må investere i relasjoner. De bygger ikke seg selv opp. Relasjoner er også tillitsæklæringer. I den store informasjons-delingsprosessen trenger vi også et kritisk og reflekterende blikk. Hvordan kan vi ellers forstå hva som er viktig for oss alle? Kritisk blikk og refleksjon har jeg diskutert i tidligere blogginnlegg.

Denne helgen skal jeg benytte på å investere i relasjoner til min nevø. Han er viktig for meg, og jeg deltar gjerne med støtte, trygghet og gode råd på hans arena (banehalvdel, siden vi snakker om hockey). Det har en større prioritet enn å være publikum i Holmenkollen og SKI-VM 2011. Jeg får med meg alt (og med tesje) på nyhetene. Jeg gleder meg til middag og gode samtaler etter en hektisk hockey-match. Det er inspirasjon for meg!

6.  Forskning og litteraturhenvisninger.

- Samtaler i Twitterville i uken som gikk. Utallige blogginnlegg og artikler postet på ulike web-sider.
* Andreas Kaplan & Michael Haenlein: Users og the world unite! Challenges and opportunities of social media. Business Horizons, vol 53, issue 1, p 59-68. 2010.
** Arne Krokan: Den digitale økonomien. Cappelen Forlag. 2010.
*** Axel Bruns: Blogs, Wikipedia, Second life and beyond. From Production to Produsage. Library of Congress. Peter Lang Publishers, 2008.
**** Charlede Li: Open leadership:how social technology can transform the way you lead. Jossey Bass Ltd, April 2010.
- Noe kunnskap fra tidligere bloggere.
- Bruk av Facebook, Twitter, Linkedin, Wikipedia og e-mail.

Hvordan vi utvikler ny intellektuell kapital ved å samarbeide med våre venner og tilhørere på sosiale medier.

I den nye digitale økonomien kan vi kommunisere og samarbeide oss til den oppmerksomheten vi drømmer om. Hvordan de nye virksomhetene (Enterprise 2.0) bidrar til å endre spillereglene i samfunnet og gir oss en ny verdivurdering (på våre handlinger, følelser, aktiviteter..) som følge av endrede behov og kommunikasjonsmønstre. " Det handler rett og slett om å skaffe seg digital kompetanse for det digitale nettsamfunnet, lære seg å bli både wikismart, googlesmart og kanskje også litt twittersmart" (Arne Krokan 2010).

1) En uke i min sosiale digitale verden: Mye skjer!

Først et pust i bakken. Nå har vi kommet til fredag 19.februar og mine aktiviteter på sosiale medier begynner å gi resultater. Jeg har gjennom et langt liv jobbet i ulike merkevarevirksomheter med stadig mer strategiske og innovative prosjekter og med stort ansvar. Ansvar for merkevarer, avdelinger, medarbeidere og kommunikasjon. Jeg har hatt et stort nettverk siden mine oppgaver har vært basert på "kreativ utvikling og forankring" hos et bredt spekter av medarbeidere, målgrupper (markedet) og interessenter av privat og kommunal karrakter. Det var derfor knyttet stor spenning til min inntreden i den nye tilknyttede sosiale nettverksverdenen. Ikke bare om jeg har klart å huske alle navnene, men også om mine tidligere "samarbeidspartnere" fortsatt vil kommunisere med meg.

Pr i dag så har jeg:
- 153 venner på Facebook. Jeg spør og andre spør meg.
- 153 followers på Twitter. En gruppe som øker, men varierer i innhold. Jeg følger ca 360 (ikke forfølger; "stalker"- håper jeg. Kanskje noen kompetansepersoner er gjevere enn andre).
- 154 connections på Linkedin. Stadig økende interesse fra andre som vil lenkes til meg.Yeah!
- 11 registrerte blogginnlegg. Med ditto kommentarer på Twitter, Linkedin og e-mail. I overkant målrettet og usynlig. Har registrert meg hos 10 ulike grupper på Linkedin og forsøker å sette i gang diskusjoner.
- 1 kg utskrifter fra Wikipedia, hvor jeg etterhvert viser forståelse for begreper i master-prosjekt-rapporten.
- 2 kg fagartikler hentet fra ulike kompetanse-weber. Mange spennende kompetansemiljø som mener mye om strategisk kommunikasjon gjennom sosiale medier.

Mine innlegg på andres blogger og webber er også med i denne diskusjonen. Jeg ber om kommentarer og tilbakemeldinger der jeg kan. Og jeg bidrar til saks- og problemløsning der jeg kan. Bruker stadig mer tid på SoMe (sosiale medier, Twitterformulert). Jeg har bestemt meg for å være aktiv og forsøke å høste resultat av det potensiale SoMe representerer og hjelper meg til å finne kunnskap til master-prosjektoppgaven.

Ett blogginnlegg i uken oppsummerer ukens innhøsting av kunnskap. Jeg må også huske på å spørre fagansvarlig for Masterprogrammet om jeg kan få vedtak på "å slippe å bare skrive 30 sider". Siden jeg driver med litt "nybrottsarbeid" (kjernekompetanseplattformen om hva som driver oss til å kommunisere gjennom SoMe) skulle tilsi at jeg burde "få lov til å skrive" 50 sider, slik de som samler empiri i avslutningen kan gjøre. Jeg vil at min samlede kunnskap, som stadig brer om seg i omfang, skal synliggjøres for flest mulige, for derigjennom å bli nyttiggjort (med riktig oppmerksomhet) for flest mulige. Som en av de mange kompetansepersoner hevder (Amy Shuen O'Reilly 2010)"When pepole come together over the web, their efforts ar multipled rather than simply added together".

Sosiale medier er i stadig større grad tema i aviser (Aftenposten og Dagsavisen) og på TV. Jeg så et program på NRK FBI (ForBruker Inspektørene) om Facebook og rosablogger i en time i beste prime-time. Interessant. Og stadig flere nøkellpersoner i ulike virksomheter og samfunn "slenger med leppa til venner på Facebook". Dette er et uvesen som stadig mer blir synlig. Da hjelper det heller ikke med statistikker som forteller om Norge som versting på mobbetoppen i Europa. Fy flate - sjerp dere!!

2) Mennesker som liker å knytte seg til andre mennesker får en tilgang til kompetanse og en synlighet du skal lete lenge etter i tradisjonelle mediekanaler.

Et effektivt samarbeid på sosiale medier er forbundet med 4 ulike kjerneprinsipper:

- Proaktivitet og interesse for ulike temaer driver diskusjoner og fremmer samarbeidsmuligheter. Dette er aktiviteter hvor vi ikke trenger en "moderator". Etterhvert som meningsutvekslingen tiltar og de ulike diskusjonsgruppene snakker seg sammen, oppstår en form for likevekt. Dette er en viktig motivasjonsfaktor i tillegg til å føle seg som en i gruppa, som også betår av mennesker man ikke har møtt (eller "kjenner")

- Åpenhet bringer frem en balanse. Vi må tørre å åpne oss opp for å diskutere nye temaer, med mennesker vi ikke har møtt, være åpne for nyanser og ikke minst bidra med kunnskapsoverføring fra gamle til nye medlemmer av ggruppa. Vi trenger å vise ydmykhet og svare raskt på kommentarer, ulike tilbakemeldinger og kritikk. Om vi tar feil eller gjør "urett" så gjelder det å be om unnskyldning for så å drive den konstruktive meningsutvekslingen videre. I siste ukes diskusjoner har dette med seriøsitet, retorisk dannelse, rett svar - begrepsforståelse og nyanserte innlegg vært tema. Jeg blir stadig mer vant med å diskutere med kompetansepersoner jeg ser opp til, og som gir meg positive tilbakemeldinger. Ja og så har vi ikke møttes off-line.

- Meningen er å delta konstruktivt og produktivt. Selve dynamikken i gruppa eller på Twitter er basert på gruppedynamikk. Vi skal motivere og sørge for at gruppene nyanseres og innholdet både økes og justeres. I denne sammenheng kommer vi ikke uten om å diskutere nettvett. Nettmobbing har jeg tatt opp i tidligere blogger. Uvesenet brer stadig om seg og ser ut til å bli synlig i tradisjonelle medier (Aftenposten og NRK). Nå har nettmobbing eksistert i forskningslitteraturen siden 2004. Noen snakker også om Forfølging (Stalking) og ikke bare mobbing. Jeg håper ikke de jeg følger føler seg forfulgt!

- Hvordan kan vi bli korrekt sosialisert. Meningen med SoMe er å bygge relasjoner i sosiale grupper. Dette temaet har blitt behørig håndtert i tidligere blogger. Det er viktig å ivareta engasjement og likevekt innenfor ulike gruppers og nettsamfunns ramme. Meningen er også å tilføre nye ideer;kunnskap. Med ny kunnskap kan vi utvide vår individuelle og kollektive intelligens og kapital. Vi snakker om sosiale og intelektuelle innovasjoner. En form for teknologiledelse i endringesprosesser, som jo er min spesialisering. Vi skal videre, opptre troverdig online og få oppmerksomhet "som fortjent".  Vi deltar som personer, uansett hva som er våre omgivelser eller forankring. Vi holder en likeverdig samtale og meningsutveksling hvor vi deler interesser, holdninger og gir dem en følelsesmessig utrykk. Mobbing er negativt uansett!!

3) Det er store fordeler ved å samarbeide. Noen form for kunnskapsdeling finner alltid sted.

- Jeg synes "dette" er engasjerende å holde på med. Jeg synes temaet for master-oppgaven er artig, også fordi jeg kjenner at jeg utvider min intellektuelle intelligens. Jeg klarer å prossesere store mengder informasjon som kommer til meg i en nyansert bredde og på ulike digitale og analoge medikanaler. En god mix er det blitt.

- Vi deler kunnskap, overfører, kombinerer ( mange ulike kunnskapselementer settes sammen i hjernekart f.ex) og vi justerer og raffinerer kunnskapen sammen. Dette er tilstanden i likevekt, hvor samtalepartnerne tar diskusjonen helt frem til vi finner "den kompetansen som trengs".  Dette er også risikofylt. En slags dans hvor vi deler og utveksler kunnskap, vel viten om "risikoen; sårbarheten" for å bli kritisert og få negative opplevelser. Profiler som blir misbrukt er en ting, men de som "slenger med leppa" og er uhørt negative kritiske mot personer (ikke sak) kan bare la være i fortsettelsen. I forrige blogg skisserte jeg en strategi som gikk ut på å la være å være på SoMe dersom du "ikke er i humør" til å opptre korrekt (gruppens rammer og dynamikk, og ikke minst utøve normal høflighet). Jeg har ertet på meg en og annen debattant, men vi har alltid kommet i måt på en "god måte".

- Vi har alle et ansvar for å sørge for en konstruktiv og produktiv dialog. Dette er en mix av å dele og beskytte kunnskap og personer. Vi deler meninger og produserer innhold. Ikke alle er jorunalister, men vi er engasjerte på hver vår måte. Gruppem eller nettsamfunnet følger en slags dynamikk og "regler" for engasjement. Man kommer langt med skikk og bruk, og normal høflighet. Og så har jo mange av oss vært i "manesjen" en stund, og har opparbeidet oss erfaringer med samarbeid og konstruktiv meningsutveksling i saker som engasjerer og er viktige for vårt velbefinnende. Ambivalensen går på følelser og holdninger. Vi er personer og noen av oss er mer personlige og private enn andre. Vi stoler på hverandre, og det kan oppleves av noen som risikosport å følge diskusjoner f.eks på Twitter. Kanskje det er derfor det er nesten 9 ganger så mange som observerer enn dem som bidrar (Charlene Li - kommer tilbake til henne i senere blogg)?

- Det er kjempsmorsomt å "jobbe hardt" for å utfordre og øke mine kognitive ressurser. Hjernen min får virkelig kjørt seg om dagen. Jeg fornyer, oppdaterer og justerer mine holdninger og kompetanseplattform. Jeg jobber med sak og mentalitet. Har muligheten nå til virkelig å fornye meg. Det har samtidig blitt en vane å avslutte arbeidsdagen på Elixia og 1,5 time trening. Jeg sier det slik: Min arbeidsdag er ikke over før jeg kommer hjem fra treninga. Jeg tilbringer verdifull tid på tredemølla;elipsemaskinen for å reflektere over dagens utfordringer og nye kunnskap. Noen ganger MÅ jeg trene hardt for siden å kunne opptre rett på Twitter på kvelden. Vår hjernes mulighet til å prosessere informasjon kan trenes. Det er også dem som mener at de av oss med utdannelse klarer å prosessere mere ny kunnskap og informasjon enn dem uten. Jeg vet ikke jeg.

Uansett - jeg kjenner ikke til profilene til dem jeg samtaler med på Twiiter. Lærerikt og moromt er det uansett bakgrunn. Ut fra bildene å dømme kunne jeg nok likt å bli bedre kjent off-line. Nei, nå må jeg få seriøsiteten tilbake. Jeg har i denne uken blitt forsøkt beskrevet som retorisk udannet. Jeg klarte å oppføre meg pent!! Denne formen for dialogisk interaksjon kan også være morsom. Uansett tåler vi alle å få utfordret våre oppfatninger, antagelser og forståelse for ulike tema;saker; interesser osv. Feedback på sak er for det meste konstruktivt, men når folk jeg ikke kjenner begynner å kritisere meg som person, ja da.. I hvert fall så tar jeg igjen på en konstruktiv måte (mener jeg).. Det er ikke for ingenting at jeg trener boksing.. Det hører også med til saken at jeg har en beskjeden profil jeg oppererer med. På et "need to know" ståsted.

4) Veien videre.

- Jeg har lest noen hyllemetere med faglitteratur om nettverkstenkning, sosial relasjonsbygging, digital økonomi, nettverksorganisering og digitale forretningsmodeller. Nå begynner jeg å komme dit hen hvor litteraturen gjentar seg selv. Min utfordring blir å raffinere kunnskapen og tilpasse den problemstilling og krav til å utvise forståelse for hva som driver oss til å kommunisere strategisk, proaktivt og konstruktivt gjennom sosiale medier. Jeg får et par sider med litteraturhenvisninger. Jeg avslutter litteratursøket 4.3.2011. Da har jeg 1 mnd til å raffinere og skrive rapporten etter de solemerker som gjelder for den.

- Jeg fortsetter å blogge om dette spennende tema en gang i uka. Jeg skal justere profilene mine og stadig forsøke å oppdatere meg og finne venner og forretningsforbindelser. Kanskje møte noen av dem over en kopp kaffe. Det kunne vært spennende (noen er virkelig kjekke..).

Jeg har en annen delmålsetning og det er at jeg skal finne meg en ny spennende jobb i en virksomhet hvor min kompetanseprofil og personlige erfaringer med kompetansepersoner, strategiske prosjekt og teknologiledelse i endringsprosesser kan komme til nytte.

Jeg tar med glede imot kommentarer og tilbakemeldinger. Jeg bruker navnet mitt på profilene på Facebook og Linkedin (Hanne Tiller), @45something på Twitter og DigitalStrategi for bloggen. Neste nyutvikling er å lage en web-side for mitt firma (kommunikasjonsrågiving og merkevareutvikling) Strategisk Visjon. Jeg har også tenkt å få noen gjestebloggere til å skrive om sin kompetanse med å bruke sosiale medier. Spesielt dem som er i målgruppen 18-25 år. Dette er fremtidens brukere og arbeidstagere. Det er kjempeviktig å bli godt kjent med denne målgruppen. Spesielt oss som har nådd 45år ++ (something). Ha en strålende helg!!

Neste uke fortsetter jeg å komplettere helheten. En av de utfordringene jeg har er å fylle et A0-papirark med et stort hjernekart som skisserer hele master-prosjektoppgaven. Først da kan jeg finne kompetansehullene og komplettere min kompetanse (les forståelse) før oppgaven leveres og sensor finner evt mangler. God helg!

Litteraturreferanser:
* Arne Krokan: Den digitale økonomien. Cappelen akademisk forlag 2010.
** Amy Shuen O'Reilly: Web 2.0: Strategy guide. http://oreilly.com/
*** Tim Frick: Return on Engagement. Content, Strategy and Design techniques for Digital Marketing. Focal Press of Elsevier Inc 2010.
****Sirkka L. Jarvenpaa & Ann Majchrzak: Vigilant Interaction in Knowledge Collaboration: Challenges of Online User Participation Under Ambivalence. Research Commentary. Information Systems Reserach 2010.
***** Philip Kotler et al: Marketing 3.0: From products to customers to the human spirit. Library of Congress 2010.

Sosiale medier og hvordan ta vare på den kostruktive samtalen i vår streben etter å bygge relasjoner i nettverket av tilknyttede venner og grupper.

Hvordan arbeid med sosiale medier og ferske rosinboller er en engasjerende kombinasjon.

Denne uken har bestått av oppfriskende (gamle teorier i nytt lys) aktiviteter, engasjerende foredrag og ispirerende samtaler (nye SoMe-program og etablering av -kompetanse) om hva som egentlig driver oss til å kommunisere gjennom sosiale medier. Jeg har vært et inspirert inventar (les kompetanseperson med et motiverende formål) i BI's Executive avdeling denne uken. Diskusjonen rundt SoMe fikk en ikke-ønskelig start og en ikke-oppløftende start.  Det viser seg at jeg er den eneste deltager på programmet PR-ledelse og Strategisk kommunikasjon som skal skrive master-prosjektoppgave om sosiale medier. Vi er 50 studenter i klassen.

Altså: Noen av fremtidens kommunikasjonsrådgivere ønsker ikke å dukke ned i sosiale mediers potensiale og beskaffenhet. Dette har gjort meg enda mer overbevist om at jeg er på rett spor: Jeg har nå en unik mulighet til å bygge opp en kompetanse og praktisk forståelse, ikke bare av medienes beskaffenhet og motivasjonsdriverne, men også hvordan det er mest hensiktsmessig å kommunisere for å nå det ultimale målet om å oppnå og oppleve RELASJONELL NÆRHET.

Som tidligere har jeg vært gjennom ny og gammel fakta om nye digitale medier med sosial plattform, motivasjonsteorier, psykologi og kommunikasjonsatferd. Se referanselisten i slutten av Bloggen. Denne gangen ønsker jeg å fremme forståelse for negtiv (les destruktiv og personlig, og de psykologiske aspektene som ligger bak) kommunikasjon. Jeg supplerer dette med et forslag til strategier vi som er aktive kommunikasjonsaktører på sosiale medier bør ha i vårt "mindset" når vi kommenterer, formulerer innlegg/innspill og samtaler i vårt nettverk og gruppe (som gjerne er et av flere elementer i nettverket):

Jeg strukturerer dette innlegget i følgende 4 områder:

1) Bakgrunn og noen elementer vi trenger å forstå.
2) Hvordan vi ønsker å beholde våre ulike sosiale tilknytninger for å oppnå relasjonell nærhet.
3) Hvilke ulike psykologiske preferanser og status vi har når vi kommuniserer online gjennom SoMe (Sosiale Medier, bruker forkortelsen heretter) i vår streben med å vedlikeholde relasjoner i nettverket.
4) Konklusjoner: Forslag til strategi for kommunikasjonsatferd for, etterhvert å redusere energien i destruktive tilbakemeldinger oppfattet som potensial for nettmobbing.
** Referanseliste.

1) Bakgrunn og noen elementer vi trenger å forstå.

Spredningen av sosiale medier (kalt SoMe), eller digitale medier med sosiale nettverksplattformer (ex Web 2.0), har gitt oss muligheten til å kommunisere i ulike kontekster. Vi kommuniserer med "våre venner" for å opprettholde gjensidig vennskap. Det er også mulig å kommunisere med kollegaer og samarbeidspartnere for å samtale om problemløsning eller ulike former for forretningsutvikling, og sågar innovasjon. Vi kan også samtale med "venner", som vi aldri har møtt, om ulike saker og temaer, som interesserer oss, både on- og offline. Forskningen viser at er du en god relasjonsbygger off-line, så knytter du deg lett til relasjoner online og blir samtidig med i et omfattende sosialt nettverk av relasjoner og grupperinger. Og omvendt: Er du en reser på å bygge relasjoner i SoMe, så vil du ha god erfaring (og kunnskap) til å bygge sosiale relasjoner off-line.

Vår måte å kommunisere online knytter våre sosiale nettverk (offline og online) sammen. Dette sosiale nettverket er nå synlig og har beskrivelsen: web-basert (web 2.0) tjeneste som gjør av personer kan konstruere en offenltighet, eller semi-offentlighet innenfor rammene av de ulike mediene (ex Facebook, Twitter, Linkedin..). Vi samler alle på lister av vennner; Facebook-venner, followers, following, connections og kommetarer (blogg, webinnlegg osv). Disse listene er nå en del av vår profil og fremtreden på sosiale medier. Antall kan være en måte å evaluere vår sosiale kapital.

Halve Norges befolkning er nå på Facebook. Og Zuckererberg hadde følgende formål med Facebook: "Facebook helps you connect and share with the people in your life" (Facebook.com, 2009). Facebook er øverst i percepsjonen når vi snakker om SoMe (uhjulpet kunnskap og kjennskap). I mitt master-prosjekt er fokuset SoMe, hvor Facebook er et av flere medium. Vi har alle et behov for å utrykke oss sosialt og knytte oss til ulike venner, om vi kjenner dem eller ikke. Sosial kapital i form av kunnskap og adferd står sentralt i mulighetene for å bygge nære relasjoner. Dette er kjerne-motivasjonsdrivere for å ta ibruk SoMe.

Crowdsourcing er en spesiell form for dugnad, hvor en stor identifiserbar gruppe (venner, kollegaer, interessenter) gjør en felles oppgave. Samtalene, og dermed samarbeidet, er basert på fellesskapsfølelse, medvirkning og selvorganisering. Denne gruppen får en kollektiv identitet og er en sterk driver i prosjektarbeid for å nå definerte mål. Virksomheter som tar i bruk Web 2.0 kan publisere sine utfordringer og utviklingsbehov i en større grad enn med tradisjonelle medier. Virksomheten oppnår et potensiale i det den nå kan få respons fra et større nettverk av medhjelpere enn det som er mulig å oppnå med ansikt-til-ansikt nettverk av relasjoner. Gruppen, som er et resultat av crowdsourcing, kan samtale om ideer frem og tilbake, foreslå forbedringer og "stemme frem" beste forbedringsforslag. Om det er noen forslag eller innspill virksomheten ikke liker, kan de bare slettes fra mediet. Virksomheter som tar i bruk Web 2.0 på denne måten har fått kallenavnet "Enterprise 2.0". Mer om dette når jeg skriver om temaet digital økonomi.

2) Hvordan vi ønsker å beholde våre ulike sosiale tilknytninger for å oppnå relasjonell nærhet med våre venner.

For mange av oss betyr SoMe Facebook, Twitter, Blogg og Linkedin. Men sosiale medier inkluderer også Wikis (ex Wikipedia), web-sites hvor vi kan dele og samtale og plattformer med fokuserte applikasjoner (jeg kommer ofte i kontakt med kompetanse-personer og virksomheter gjennom ulike "kompetanse-weber").

Brukere av SoMe "lager innhold" i ulike budskapselementer sammen gjennom deling av kunnskap, kommentarer og innslag. De samtaler;justerer budskapet sammen til en felles forståelse. Disse samtalene er diskusjoner hvor aktørene;partene oppleves som likeverdige. Strukturen på diskusjonene og omfanget av innholdsdekning og frekvens styres av deltagerne, og er basert på deres behov for og aktiviteter. Det er flere faser av denne diskusjonen hvor fasene går fra ren observasjon, enkel tilbakemelding -> til samtaler og gjentatte diskusjoner (høy frekvens) om enkelttema. Vi som er med til slutt, er med å påvirke resultatet av utviklingsprosessen. Crowdsourcing er beskrevet ovenfor.

For virksomheter, i form av Enterprise 2.0, som jeg nå oversetter til Virksomhet 2.0, er kunnskapsutvikling i et stort, og stadig økende, sosialt nettverk viktig. Dette sosiale nettverket som stadig brer om seg, har også en slags velferdsfunksjon for arbeidstakerne i virksomheten. Vi lever i en sosial verden enten vi er på jobb eller privar. Vårt sosialt tilknyttede nettverk fungerer positivt relasjonelt og psykologisk. Vi blir motiverte og får bedre helse av å følge oss som likeverdige parter i en sosial relasjon. I forrige blogg-innlegg beskrev jeg hvordan disse sosiale tilknytningene, og det stadig økende nettverket, er en form for mobilt støtteapparat.

Det viser seg gjennom mine faktasøk at det er en korrelasjon mellom størrelse på det sosiale nettverket og antall sosiale medier du er inne i og bidrart proaktivt i (fokus på konstruktiv proaktivitet - se konklusjoner). Altså: Jo flere medier du er inne i og "mulititasker", jo flere sosiale tilknytninger som med en stadig økende frekvens, kan bli til nært knyttede relasjoner og gi god helse. Vi kan snakke om en slags digital "fitness". Vi opplever å være sosiale på stadig flere steder;sites og vi imøtekommer våre behov for å være tilknyttet og bli tatt på alvor. Vi alle streber oss mot formålet å nå en relasjonell nærhet. Dette får vi gjennom å være aktive og samtalepartnere online, like så mye off-line. Nå har vi en unik mulighet til å bli synlige og verdsatt i en ny digital og umiddelbar offentlighet. Dette får vi til ved å støtte og "supplere" hverandre digitalt.

Våre venner i SoMe er en type tilknytning vi får ved å kommunisere på en web 2.0-site. I de siste 20 år har kompetansepersoner diskutert ulike effekter koblet til kvaliteten på selve tilknytningen som oppnås gjennom våre ulike former for relasjonsbygging. De sterke sosiale tilknytningene har vi gjennom våre relasjoner med venner (off-line), kjærester, familiemedlemmer, operaklubben osv. Dette er relasjoner som inkluderer følelser, gjensidig avhenginghet og intimitet. Opplevd nærhet kan være så mangt, men det antas at såkalte svake relasjoner ikke inkluderer nærhet.

Svake koblinger og relasjoner likner mer på uformell kontakt som har en løsere kontaktsform til personers sosiale nettverk. Det innehar ikke elementer av intimitet. Forretningsmessige nettverk og relasjoner til ulike interessenter og aktivitstgrupper, er former for ulike nettverk med løsere koblinger. Forskere har etterhvert kommet frem til at når vi er flinke til å utrykke oss og være sosiale, så opplever vi en slags relasjonell nærhet. I denne sammenheng viser det seg at de som er flinke til å bygge sosiale relasjoner off-line, også i stor grad er dyktige på å bygge relasjoner gjennom SoMe, og dermed kan oppleve en positiv relasjonell nærhet.

3) Hvilke psykologiske preferanser og status;stabilitet har vi når vi kommuniserer gjennom SoMe? Vår streben etter å vedlikeholde relasjoner i nettverket.

Vi har alle et behov for å utrykke oss selv i en sosial kontekst. Det kan være at at vi har en spesiell sterk motivasjon som driver oss i søken på tilhørighet og nærhet med andre venner eller mer "likesinnede" (jmfr forrige blogg). Mulighet for å utrykke oss kan vær en form for selvhjelp. Dette utrykker vi gjennom budskapene vi sender frem og tilbake gjennom ulike innspill, kommentarer og meningsutvekling på ulike sosiale sider. Vi kommuniserer med et innhold og i en form som synliggjør oss selv når vi kommuniserer med andre personer vi opplever som trygge likesinnede. Vi utvikler vår sosiale kapital, men også vår sosiale kommunikasjonsferdighet i en sosial kontekst. Vi ønsker å oppleve sosial tilhørighet, dele interesser og meningsfylte personlige relasjoner. Noen av oss har en personlig historie vi ønsker å dele.

Noen forskere kaller en del av den nye offentligheten for en "online social sphere". I denne sosiale sfæren kan vi ikke bare utrykke oss, men vi har plutselig fått en stor muliget til å dele fortrolig informasjon om oss selv i en kontekst hvor det er lettere "å vise sitt sanne jeg" enn når vi snakker sammen ansikt-til-ansikt. For dem som lider av depresjon, ensomhet og sosial angst, har det ikke bare oppstått en ny sosial kontekst, men også et medium hvor vi slipper å tenke på hvordan andre opplever oss direkte. Vi opptrer i vårt eget selvbilde og på en måte vi mener er helsefremmende.

De siste ukene har vi vært vitne til hvordan enkelte "ventilerer" gjennom mer destruktive og krasse kommenterer i SoMe (ex diskusjoner frem og tilbake på Twitter, hvor jeg selv ba om "Stopp!!"). Dette på en form som mottaker kan oppleve som nettmobbing. Ut fra et rasjonelt ståsted ønsker vi alle å vise oss frem fra vår beste side, og bidra til et positivt resultat, slik vi opplever dette. Våre preferanser for ulike sosiale medier, viser også hvilke holdninger vi legger til grunn for å ta i bruk digitale medier i en sosial plattform. Vi tar alle en slags sosial risiko ved å utrykke oss i slike medier, og vi alle ønsker å utvise;ha kontroll på hvordan vi utrykker oss i den nye offentligheten. Vel, denne kontrollen kan vi diskutere om alle har. Vi har alle sett eksempler på manglede sosial kompetanse og kontroll over egen kommunikasjonsatferd på nett. Dette sosiale uvesenet må vi få stoppet. Hvem kan stoppe dette? Vi alle kan bidra hver på vår måte når vi deltar i debatt og samtaler.

Jeg tror at en sosial kommunikasjon(form og innhold) forutsetter at vi utrykker ulike normer, etiske regler og holdninger som inviterer til relasjonsbygging og positivt resultat iht vårt mål med kommunikasjonen. Vi må alle tenke gjennom hvordan vi formulerer budskapet vårt når vi kommenterer og deltar i meningsutveksling eller kunnskapsbygging i forretningsutviklings-øyemed. Dette om vi kommuniserer på SoMe eller ei. Kompetansekravene er de samme. Men vi alle må i fremtiden ha "et eller annet" forhold til SoMe.

Ved å ta i bruk web-en, kan vi oppnå et større sosialt nettverk, enn vi ellers kunne ha gjort (som vi hadde før SoMe's inntreden) med kun å bygge relasjoner ansikt-til-ansikt. Å vise sin "ustabilitet" og manglende sosial kontroll, går kun ut over avsender og kan ikke klandres "ANDRE". I neste avsnitt foreslår jeg en strategi for kommunikasjon i SoMe når du "føler deg litt" uggen, ustabil eller overfølsom (for noe eller noen). Våre holdninger til saker, kompetansepersoner og virksomheter farger vår fremtoning overfor dem. Vi kan ikke vise kroppspråket, men vi kan alltid få ventilert ut den negative energien som er ladet og lagret som triggere som kan få sitt utløp i kommunikasjon. Dette siste ved å retwitre (kommentere, svare, påpeke, spille inn..) et budskap i overkant negativt og med følelser, rettet mot personen vi kommuniserer med.

4) Konklusjoner: Forslag til strategi for kommunikasjonsatferd for, etterhvert å redusere energien i destruktive tilbakemeldinger, oppfattet som potensial for nettmobbing.

Med å ta i bruk SoMe har vi alle nå fått et mulig mobiliserbart sosialt støtteapparat. Kompetansepersoner (som forskere) har sett på hvordan online tilknytninger øker de ensomme, deprimerte og enstelige (og ustabile) sin sosiale kompetanse. Vi har sett på sterke og svake koblinger i det sosiale nettverket vi får ved å ta i bruk digitale medier med en sosial plattform. Hele tiden med en positivt fokus hvor deling, konstruktive kommentarer, som tar oss fremover og øker vår kognitive kapasitet, og læring står sentralt. Hvis vi ved å utvise positiv kommunikasjonsatferd kan være med å justere innhold i budskap;kompetanseelementet, justere våre verdier og oppfatninger, samt justere våre holdninger til å ta i bruk en mix av SoMe og tradisjonelle kanaler, så er dette bidrag til et positivt utfall.

Å oppleve positivitet, bli sett, være tilknyttet og med mulighet for å lære, er bare positivt. Vi opplever samtidig en psykologisk tilknytning til relasjoner av ulik karakter (personer, grupper og nettverket; samfunnet). Non kan falle for fristelsen å komme med avsløringer om seg selv som viser et utrykt behov for å fortelle en histoie. Noen kan se på SoMe som "noen å dele smerten med" gjennom gode samtaler. Samtaler er til for å nyansere kunnskap av felles interesse. Hvor interessant er det å observere enkeltpersoners smerte og måtte bli "forstyrret" av det?

Vi kan oppleve felles nærhet på andre måter, også ved å holde oss til det saklige. Enhver aktør på nettet må kunne styre sin egen kommunikasjon (innhold, form, sak-person-fokus..) og hvordan vi opptrer i SoMe. Jeg anbefaler alle å reflektere over hvordan "jeg oppfattes nå". Sagt på en annen måte: Hvordan blir jeg forstått og fortolket nå? For å kunne få dette til, må vi være åpne for og kunne kommunisere tilbakemeldinger av ulike slag. Mest konstruktivt blir det når vi forholder oss positive;optimistiske og kommenterer sak og ikke person. Negative personangrep er en kommunikativt uvesen i SoMe.

Hvordan kan vi komme dette uvesenet til livs? Betyr det at vi må "oppdra hverandre" nå en tid fremover til vi har "justert oss sammen" og funnet en akseptabel form for nettkommunikasjon med en dynamikk av normer og verdier, som er akseptert i det kollektive fellesskapet? Destruktiv kommunikasjon på nett har vært formulert i artikler i aviser i de to siste ukene. Jeg har selv vært med på å twitre og retwitre om dette temaet på Twitter og Facebook. Jeg tror at vi alle etterhvert lærer oss til å samtales med hverandre, etterhvert som vi har brukt tid på nettet, og deltatt i dialog og debatter. Vi lærer av erfaring over tid og vi kan dele vår erfaring med våre "likesinnende". Dette gjelder også for dem som forsøker å fremstå som "likesinned" men i negativt fortegn.

Noen ganger virker det som om enkelte aktører på nettet har generert et sett negative holdninger og energilagre knyttet til andre personers fremtreden og kommunikasjon. Det kan se ut som om disse enkeltaktører har et sett av triggerpunkter, som får utløp for sin oppdemmende destruktivitet, ved å "slenge med leppa", kritisere personer med sterke negative fortegn, eller å svare direkte med å tillegge andre (opplevde likesinnende) personer negativ holdning og handling. Noen lar seg rett og slett provosere av andre personers vellykkethet i fremtoning og kommunikasjon. Vi har hatt flere eksempler på dette, og et av de mest ubehagelige er nok rosabloggeren VOE som la ned bloggen på grunn av alle ubehagelighetene; mobbingen.

Mitt forslag til kommunikasjonsstrategi for personer som føler seg litt uggen, ustabil eller provosert av andre eller av enkeltbudskap: Når jeg er i "dårlig form" skal jeg ikke kommentere eller formulere innpill på noen digitale medier tilknyttet Web 2.0. Jeg skal forsøke å finne noen andre å dele min smerte med enn mine venner på Facebook og followers på Twitter. SoMe er stedet for konstruktive samtaler om felles beste hvor vi kan øse av vår kompetanse som gjør situasjonen bedre og mer positiv for dem vi kommuniserer med, gruppene og nettverket som helhet. Konstruktivitet, "lekenhet", "tjappe replikker" og tilbakemeldinger kommer i mange former. De positive bygger relasjoner opp. De netative bygger ned.

 "Meningen med livet" på SoMe er bl.a at vi skal støtte og bygge hverandre opp! Om du trenger et felleskap å dele din smerte med, kan jeg anbefale de formelle kanaler og profesjonelle samtalepartnere for dette. Disse finner du off-line. Og om nå "ulykken skulle være ute, eller force majour" så ha evnen til å beklage å love at du skal "ta deg i nakken" for å bedre din kommunikasjonsatferd. Vi kan alle si ifra om "hva vi synes" om enkelte innspill og kommenterer for å stoppe dette mobbeuvesenet i SoMe. Vi har ikke lenger bare ansvar for oss selv, men også for hvordan vi oppfattes og påvirker andre. Nå er tiden inne for å ta dette ansvaret!!

Jeg husker fra den dagen jeg flyttet hjemmefra for å klare meg på egenhånd: Jeg fikk en gave i form av et av de største og mest kjente bokverk om "skikk og bruk" (1960). Dette var det beste rådet min mor kunne gi meg på min veg til selvforsørgelsen.

Lykke til med relasjonsbyggingen i SoMe. Neste uke går jeg mer i dybden på ulike engasjement i ulike digitale medier knyttet til en sosial plattform (SoMe), samt organisering av kommunikasjon.

Referanser:
* Andrew Ledbetter et al: Attitudes Toward Online Social Connection and Self-Disclosure as Predictors of Facebook Communication and Related Closeness. Communication Research 2011:38.
** Andrew P.MCaffe: Enterprise 2.0. How a Connected Workforce Innovates. Harvard Business Review, December 2009.
*** The Revolution Will Be Shared: Social Media and Innovation. Information Resources. Resources and Review for Leaders of Technological Innovation. Januar-Februar 2011.

Hva driver oss til å kommunisere gjennom sosiale medier - om kognitive prosesser, kultur og sosial kapital.

Om tanter og andre støttepersoner, og når vi gleder oss til å gjøre noe vi ikke kan.

Denne ukes resultat av kunnskapsinnsamling om hva som driver oss til strategisk kommunikasjon gjennom sosiale medier, er viet til også å se på hvordan vår hjerne er skrudd sammen. Ved å kjenne til denne  funksjonen og dynamikken, vil vi kunne si noe om de virkelige motivasjonsdrivere for aktivitet: kommunikasjon, kompetansedelig, samtaler og samhandling. Disse drivere har vært kjent lenge (jmf referanselisten nederst). Det har vært riktig å oppdatere disse nå for derigjennom å kunne kombinere dem med ny kunnskap. Jeg har med dette sett muligheten til å strekke min egen og vår kapasitet for læring.

For det er jo det mitt masterprosjekt dreier seg om: Å koble ulike "mindset" , modeller og tilnærminger til en ny kunnskap som forklarer den kausaleeffekt (årsak-virkning) til vår stadig større og engasjerte opptreden i sosiale medier. En ny statistikk fra januar 2011 viser at nå er over halvparten av Norges befolkning på Facebook, og at deltagelsen på ex Twitter og Linkedin øker. Denne kunnskapen alene representerer et enormt stort potensial for å slå fast fordelene med å kunne kommunisere og nå målgrupper, interessenter og annet publikum med vår kommunikasjon gjennom ulike digitale medier forankret i en sosial plattform.

På denne, min, blogg, som jo er "et talerør" fra min forskning på forståelse på hvorfor vi benytter oss av kommunikasjon gjennom sosiale medier, vil jeg ikke komme med noen "matoppskrift på kampanjer" i sosiale medier. Nei jeg skal demonstrere forståelse og lage et nytt "mindset" eller "framework" som gir oss kunnskap til hvordan vi skal jobbe strategisk med kommunikasjon i fremtiden gjennom digitale sosiale, og i sammenheng med andre mer tradisjonelle medier:

Jeg har denne uken gått grundig til verks. Ikke bare med å oppdatere meg på teorier om motivasjon, kultur, sosial kapital, nettverkstenkning og læring, men også på å reflektere over kunnskapen jeg finner underveis (jmfr Litteraturlisten i pkt 7.). I denne refleksjonen, som oftest foregår på trening og på elipsemaskinen (Elixia), kommer jeg frem til anbefalinger og råd knyttet til strategisk kommunikasjon og sosiale medier. Denne uken har jeg fokusert på:

*) Hva betyr det å jobbe med "mindset"? Hvordan læringsprosesser kan forekomme.

**) Hvor viktig er det å jobbe som om du var "master in your field"?

***) Om motiasjon og hva som driver oss til å jobbe med sosiale medier. Hvordan vi er "skrudd sammen" for å være engasjerte. Å utnytte sosiale medier krever det at vi er proaktive og engasjerte gjennom samtaler og kunnskapsdeling. Dette betyr både at vi er i forkant av viktige saker, men også at vi bidrar og opprettholder dynamikken som gjenspeiler seg i det sosiale nettverket og de gruppene (enten vi er en del av dem eller ikke) som befinner seg i nettverket.

*****) Beskrive den sosiale virkeligheten som eksisterer gjennom den sosiale (og psykologiske) kontrakten aktørene har i nettverket og undergruppene. Dette nettverket, selv om samfunnet alltid har bestått av nettverk, er nå synlig en ny offentlighet hvor alle som vil kan være synlig (og ikke bare gjennom tradisjonelle medier).
           Hvordan sosiale konstruker manifesterer seg i den nye digitale offentligheten gjennom bilder, tekst, lyd og video (vi har ulike nettsamfunn for å eksponere ulige sosiale konstrukter; Facebook, MySpace, Biip, Twitter, Linkedin og Blog).

          Refleksjoner over de kollektive intensjoner vi har i å delta i samtaler og samarbeid for å dele kunnskap og opplevelser og hvordan nå våre mål. Dette er et prosjekt på strategisk nivå: velge digitale strategier for å nå våre mål (ikke bare medierte). Beskriver også hvorfor denne bloggen heter DigitalStrategi.

******) Beskrive det "kulturfenomenet" som utformer våre omgivelser hvor samtaler og samarbeid kan fremkomme. Kultur er representert med kompleksitet som omhandler verdier og normer for adferd, kognitiv kompetanse (hvordan hjernen fungerer), hvordan vi kan "strekke hjernen" for å øke kapasiteten og hvordan omgivelsene av nettverk og relasjoner påvirker vår adferd. Denne adferden er aktiviteter som er "viktige" for samfunnet, gruppa eller bedriften.

*******)Nettverksdynamikk i storsamfunnet. Beskriver ulike sosiale bånd og relasjoner, styrken i ulike bånd og hvilke krefter de utgjør. Dette sier oss også noe om hva slags bånd vi får med våre venner (ex Facebook), followers (bla Twitter) og tilknytninger (Linkedin, blogger osv).

 ********) Faglige referansekilder.

1: Om mindset og læringsprosesser.

Vi lever i et samfunn med flere nivåer hvor tilknytninger, vennskap, relasjoner og grupper er vevd sammen i nettverk. Vi orienterer oss i en verden av relasjoner av ulik styrke. Vårt nettverk, vår gruppe eller våre relasjoner er mer synlige nå i den nye digitale offentiligheten.

Jeg tar med meg opplevelsene og oppdagelsene (omtalt som kunnskapselementer) gjennom aktiviteter  i ulike sosiale medier, samtaler i ulike grupper og kulturopplevelser. I et systemteoretisk utgangspunkt, har jeg forsøkt å forstå dynamikk og erfaring i en større og helhetlig sammenheng. Min kompetanseplattform består bl.a teknologiledelse i endringsprosesser. Jeg har god erfaring med å sette sammen kunnskapselementer (summen av deltagelse i ulike sosiale medier, bl.a), tolke disse og sette dem sammen i helheter. Jeg har kombinert studier av fakta ( se referanselisten og tidligere blogginnlegg), tolkning og forståelse av kompetansen som blir meg til del sammen med refleksjoner over "det jeg vet" sålangt. Gjennom blogginnlegg, jeg tidligere har kalt talerør, har jeg forsøkt å opplyse andre om min forståelse. Disse har igjen blitt kommentert og justert av andre, på Twitter, Facebook og mail.

Jeg starter fredagene med å glede meg til noe jeg ikke kan. Jeg ser på utvikling og vekst som muligheter til å bli bedre og tillegne meg ny kunnskap. Jeg bruker alle mine opplevelser til å bli god til å gjøre "det som er viktig" for relasjonene, gruppene, nettverket og samfunnsutviklingen. Å kommunisere gjennom sosiale medier er ikke bare "viktig" det har etterhvert blitt nødvendig å generere forståelse for. Sosiale medier er kommet for å bli. Kommunikasjon har alltid vært viktig.

Kommunikasjon og kompetanseutvikling er en mulighet til å strekke kapasiteten lengre enn du trodde du kunne i utgangspunktet. Vi trenger alle å bli bedre til å gjøre og profesjonalisere adferd som ansees som viktig for de relasjoner, grupper og nettverk du er en del av. Kommunikasjon står sentralt i utviklingen. Sosiale medier gir oss muligheter til å delta i diskusjoner: meningsutveksling, samtaler og debatter. Vi kan bidra og "selge" vår kompetanse. Samtaler sikrer at vi er nøyaktige i spredning av budskap og fakta. Dette er en interaktiv form for kommunikasjon hvor vi utveklser tanker, følelser og meninger som resulterer i delt oppfattelse; kunnskap som stadig nyanseres (gjennom dialog) til forstått kompetanse.

Kommunikasjonsplattformer blir, gjennom digitale medier til, kompetanseplattformer hvor alle kan delta. Selve dialogen gir avsender og mottager mulighet til å bygge inn empati og følelser i kunnskapselementet, som dermed representerer et potensiale til å forsterke relasjonen eller tilknytningen. I følge Dweck er det viktig å bruke et aktivt språk som motiverer til aktivitet; proaktivitet og stadige forbedringer. Det er viktig å ha en holdning til dette som viser: "jeg er ikke sikker på om jeg kan gjøre dette nå, men jeg kan lære med fokus på gjentagende god innsats" (s188 1.) Gjennom refleksjon og aktiv observering kan vi gjennomgå en kritisk vurdering av budskaps- og informasjonsinnhold. Etterhvert som vi jobber oss gjennom dialogene, kan vi bygge en troverdig kompetanseplattform og derav bidra i nettverket og samfunnet. Hva som defineres som "viktig" og "sannhet" er igjen åpent for diskusjon.

Neocortex i hjernebarken har lenge vært anerkjent som den delen som er ansvarlig for en høyere kognitiv funksjonsevne. Dette betyr at kompleksitet av atferd, observasjon, refleksjon og forståelse sammen danner grunnlag for å lære, strekke vår kapasitet og jobbe videre med det som "stadig i større grad blir viktig å jobbe med" til beste for nettverket. Vi klarer å prosessere et stadig større antall kunnskapselementer og relasjoner i et stadig voksende nettverk. Det er viktig å kunne både administrere og vedlikeholde komplekse sosiale relasjoner og kompetanse. Fokuserte former for sosial organisering kan oppstå fra interasjon og økt kapasitet. Størrelsen på grupper som fungerer varierer. Økt kapasitet som følger av individuell atferd, knyttes til ny tillært adferd ved at tidligere atferd påvirkes av ny kunnskap og sosial dynamikk i nettverket og mellom sosiale- og grupperelaterte bånd. Selvtillit og relasjoner er begge sentrale elementer i læringsprosesser.

2. Hvorfor er det så viktig å være best?

Det er typisk norsk å være god, var det noen som sa. Er det nå egentlig det?

Vi vil alle være kompetansepersoner med troverdighet og gjensidig tillitt. Behovet, og dermed motivasjonen, for å utgjøre en forskjell i samfunnsutviklingen og gjennom de relasjoner vi har, er en viktig verdi i seg selv. Ikke bare blir vårt behov for å være "flink" møtt. Vi har mulighet til å delta i grupper og diskusjoner; meningsutveksling som igjen øker vår mulighet til å etablere og utvikle vår innflytelse. I den nye offentligheten har vi mulighet til å synliggjøre vår profesjon, vår bransjes kompetanse og vårt nettverk. Dette gir oss en sjanse til å jobbe hardt for å nå våre mål. Vi blir belønnet for vår kreativitet, selvstendighet og innsats.

Hvem belønner? Våre relasjoner, grupper og nettverk har muligheter for å utrykke formål, verdier, etiske standarder (retningslinjer) og hva som er "best practises". Å jobbe fremdragende, profesjonelt og med ønske om vekst, betyr at de "hindre" man måtte møte i sin profesjon, om det gjelder kommunikasjon eller kompetanse, blir sett på som muligheter til å bli bedre. Hvor "god/flink" man kan bli er det vi selv som vurderer, sammen med våre relasjoner. Selvtillitt er både en individuell og en relasjonell egenskap.

3) Motivasjonsdrivere for utvikling av kompetanse og strategisk god kommunikasjon.

Vi har ulike motivasjonsfaktorer som direkte påvirker vår "drive" til å gjøre en god jobb og være engasjert. Vår nye digitale økonomi har fokus på individuell ledelse og aktiviteter for å nå mål og stadig bli bedre i noe som er viktig og engasjerende. Dette igjen danner et potensiale for å "maksimere" resultat (jmfr pkt 2). Vi opplever en "flow" når vi, vår kropp og vårt sinn er i en tilstand hvor vi er strukket innenfor en ramme av frivillig bidrag og muligheter til å gjøre noe vanskelig og verdifult. I denne flytsonen er vi tilfredstillt, har full kontroll og er full av en mening med tilværelsen eller opplevelse av "formål". Nå kan vi, gjennom sosiale medier, bli styrt (les motivert) av det som er viktig å jobbe med i den nye offentligheten.

Før jeg går videre, så kommer jeg ikke utenom å oppfriske gammel iboende kunnskap: Maslow utledet ulike behovskategorier konseptuelt. Han reflekterte og kombinerte tankene til William James og John Dewy (2-s145) og koblet disse til den psykodynamiske tenkningen til Sifmund Freud og John Dewy. Maslows behovsteorier ble siden testet ut i ulike arbeidsmiljø. Kort oppsummert gjelder fortsatt: Bare utilfredstilte behov motiverer til atferd, og dette gjelder for utilfredstilte behov som ligger på det laveste nivå. Maslows behovshierarki (eller pyramide med 5 nivåer) består av, i stigende rekkefølge;nivå fysiologiske-, sikkerhets-, sosiale-, eksterne (omgivelsessrelaterte, nettverk) og selvrealisasjons behov. Når behovet på et nivå er ivaretatt, så beveger vi oss oppover til neste, høyere nivå. Prosessen dreier seg i det alt vesentligste om å finne kilder til motiavsjon. Vi beveger oss oppover i hierarkiet på en måte som gir oss positiv mentalhygiene, utfordringer til å vokse og bidrag til nettverket, omgivelsene;samfunnet.

Med kommunikasjon gjennom sosiale medier har vi fått en ny offentlighet som også utrykker belønning og "straff". Reaksjonene er mangfoldige i de relasjonene hvor vi samtaler, ikke bare gjennom digitale medier, men også ansikt-til-ansikt. Vi kan motiveres til å repetere mentalt utfordrende arbeid. Slikt arbeid kan være ukonfortabelt til å begynne med, men etterhvert kan innsatsen vise seg å være effektiv eller "best practise". Resultatet av å "gjøre noe vi ikke kan", er relasjoner i ulike former og tilknytninger, effektive grupper og virksomheter, utvikling av produkter og tjenester og trivsel.

Trivsel kommer i mange former. Et begrep som har dukket i litteraturen er "fitness". Fitness er ikke bare god form og helse, men den er en forutsetning for å trives i stadig større landskap som krever en større kompleksitet av kvalifikasjoner. Vår investering gjennom aktiviteter, engasjement og bidrag i et samfunn og nettverk, gir oss også en mulighet til å leve opp til et bestemt formål. Formålet er noe mer altomfattende enn beskrivende mål. Vi mennesker ivaretar våre relasjoners-, gruppers- og virksomheters behov. Vi er i stadig utvikling ved å være motiverte, inneha en "stadig større kapasitet" (vi strekker oss så langt vi kan) og ved å ivareta det vi definerer som vårt ansvar og våre mål. Vi investerer ved å påvirke hverandre og den gruppen vi er en del av.

Dette er spennende prosesser som også inkluderer informasjon og kommunikasjonsbudskap. Fakta blir analysert for å gi mening for noen mottagere. Vi kommuniserer gjennom ulike kanaler, digitale og tradisjonelle. Den beste kanalen til vårt formål er selvsagt å snakke sammen ansikt til ansikt. Da får vi en direkte respons på hvordan en selv og mottager forstår og opplever budskapet - formen og innholdet. Vi lever også i omgivelser hvor kultur (normer, verdier, forståelser, etikk..) danner rammen for hva som påvirker atferd. I fremtidens sosiale medier kan vi kommunisere mange-til-mange, og en-til -mange.

Vi snakker om digital økonomi (senere blogg) og Motivasjon 3.0. Nå er vi inne på drivkrefter som gir oss en mulighet til å lære og vokse i våre egnes og andres øyne. I tillegg til å overleve og oppnå belønning, er vi nå fokusert på hvordan vi tenker, hvorfor vi gjør som vi gjør og hvordan vi organiserer oss. "Jeg" defineres av mine omgivelser; de venner, relasjoner og nettverk jeg er synlig gjennom. Alle ønsker vi å være en troverdig kompetanseperson som høster gjensidig tillit for sin kunnskap. Vi har mulighet til å bli noe som er"viktig". Gjennom sosiale medier har vi mange ulike tilknyttede forhold. Det dreier seg ikke bare om hvordan vi håndterer ulike saker og temaer med kommunikasjon. Vi har nå en uvurderlig kraft, potensiale og mulighet til å bedre kreativieten, øke engasjementet, forbedre vår kunnskap og tenke langsiktig.

Relasjoner utvikler seg over tid. Det samme gjør gjensidig tillit og kompetanse. Vi har nå synlige muligheter til å lede oss selv og velge hvilke saker og temaer vi vil være opptatte av. Dette når vi jobber med saker og relasjoner, hvem vi samarbeider med og de vi er komfortable (finess) med. Vi ønsker vel alle til å bidra til det som er viktig, noe som er større enn oss selv. Ja det er kun oss selv det kommer an på nå. Nye digitale medier gjennom sosiale plattformer (web 2,0) er kommet for å bli. De vil være en del av våre sosiale utvikling. Men bidragene, aktiviteten og engasjementet må vi fortsatt stå for selv. Det er fortsatt ingenting som "gjør seg selv" eller av ANDRE(tidligere blogger).

I denne nye digitale verden har vi også fått et følelsenes personlige marked: Vi kommuniserer i en form og med følelser og opplevelser. Et sett av følelser formidles av avsender sammen med buskapselementene. Det som er viktig nå er at mottager vurderer kvaliteten på relasjonen før vedkommende responderer på følelsene. Skal budskap med følelser bli "forstått rett", er det viktig at det forekommer en tillitsfull empatisk relasjon mellom avsender og mottager. Vi må være obs på å ikke respondere på innspill med sterke undertrykte følelser på budskap i en kontekst med følelser . Resultatet av dette har vi sett som destruktive bakemeldinger på innspill på Twitter eller Facebook, eller nettmobbing på blogginnlegg.

Begge deler er et uvesen som sosiale digitale medier nå synliggjør i større grad enn før. Det er mange ting som kan bli sagt og opplevd feil "in the heat of the moment". Kun ved konstruktive tilbakemeldinger, samtaler og innspill, bygger vi gode relasjoner og sosial kapital. I vårt ubevisste sinn, jobber vi stadig med å utvikle en slags kollektiv intelligens. Dette er usynlige krefter som effektiviserer mennesker, ressurser til det beste for "helheten". Når vi jobber med motivasjonsteorier, så eksisterer det ikke en universiell teori. Vi mennesker opptrer på måter som vil tilfredstille ulike og emosjonelle behov. Trangen til å være i aktivitet og oppleve kjærlighet er sentrale i prosessen som gjør at vi opprettholder målrettet atferd på ulike områder. Det er interne og individuelle årsaker som driver oss videre. Vi lever, gjennom sosiale relasjoner, grupper og nettverk, i et mangfold av grunnleggende forutsetninger og tro på menneskets natur. Det eksisterer ulike dybde og bredde av individuelle behov og motiver. Den driven med mest gjennomslagskraft er menneskers egeninteresse og ønske om økonomisk vekst. I dette siste ligger det mange elementer. Noen er nevnt allerede. Her er fortsettelsen.

4) Den nye sosiale virkeligheten synliggjort gjennom mediehåndtering. Nye sosiale medier står sentralt.

Samfunnet består av nettverk basert på sosiale interaksjoner, følelsesmessige ressurser, moralske koder og samarbeid mellom individer. Relasjoner utvikles og dyrkes over tid. Vårt sosio-kulturelle system har en innside vi kan kalle kognitiv intelligens.  De ulike kognisjoner (tankerekker som gir oss muligheter for refleksjon og kunnskapsutvikling) er funksjoner som hjelper oss med å knytte oss sammen med andre mennesker, grupper og nettverk. I vår sosiale system har vi familie, bekjente, venner, arbeidskolleger og forretningsforbindelser. Alle er kompetansepersoner med eget følelsessystem og behov. Disse kan vi se på som ulike personligheter med et sett av empatier, verdier, etiske normer og utrykk. I vårt nettverk er det individuell nettverksbygging som foregår. Selve båndet, koblingen og styrken på tilknytningen eller relasjonen (når har bekjente en relasjon, har venner tettere relasjonsbånd enn familie - hva med forretningsforbindelsene?) har forskjelling kvalitet og effektivitet.

Det sosiale miljøet, er vårt miljø. Vi påvirker hverandre i gruppa, og gruppa påvirker oss. Samlett sett vil utvikling påvirke alle i gruppa og dette igjen resulterer i et slag velbehag. Noen definerer dette som fitnesss.
I følge Principles of Animal Ecology (Alee et al 1949) så er sannsynligheten for å overleve som individ og gruppe økende i den grad alle harmonisk justerer seg til hverandre og omgivelsene. Vi har iboende et utvalg av gener som favoriserer en økende foruttatthet rettet mot å samhandle med dem som er like oss selv.

Omgivelsene våre er satt sammen av nettverk med subbgrupper. Dette er kollektive og intelligente grupper med felles adferd. Det kan være etniske grupper, aktivistgrupper, målgrupper og interessenter med felles mål. Grupper er åpenbart viktig i menneskelig utvikling. Grupper er koblet sammen og sterkt innstilt på å lære. Medlemmene representerer en salig blanding, hvor en god blanding utvisker forkjellene. Litteraturen viser hvordan større og tilknyttede grupper kan utvikle seg fortere til en større "likevekt". I denne likevekten utveksles erfaringer, teknologi og kunnskap.  Vi snakker om en evolusjon først når vi ser endringer i gener og adferd som forløper seg over generasjoner.

Vi tillegner oss kunnskap, opplevelser og relasjoner ved å ha et sosialt liv. Vi lever i et gruppeorientert samfunn. Når vi deltar som medlem i en sosial gruppetilhørighet, deltar vi for å dele kompetanse, verdier, antagelser og opplevelser. Vi gjennomgår en sosial utvikling. Vi er flinke til å sammenlikne oss med hverandre og med de gruppene vi deltar i. Hvilke fordeler deler vi med gruppa? Hvilke fordeler gjør meg "unik" i samfunnsutviklingen? Og hvilke fordeler deler vi med dem vi har en relasjon til?

Vår kollektive selvtillit får vi gjennom refleksjoner av "hvordan jeg" oppleves av andre, minner fra opplevelser, gruppedynamikk, roller og posisjoner i gruppa og hvordan vi organiserer vår kunnskap. Følelser om oss selv, atferd og mentale prosesser danner en base for å vurdere hvor effektive og vellykkede vi er. De ulike mekanismer som finnes for læring, styrer utviklingen av den kulturelle dynamikk i de ulike gruppene. Akkurat hvor mange grupper og kulturer vi klarer å være en del av eller "håndtere", har jeg ikke funnet svar på i litteraturen, sålangt.

Vi har alle en oppfatning av oss selv og en selvtillitt. Denne verdenen bringer vi med oss inn i gruppene. Samlet sett koordinerer vi disse verdener til aktiviteter i gruppa. Gruppa definerer ut fra dette ulike former for relasjoner, relasjonsmønstre, sosiale regler og dynamikk samt forventninger til å nå mål. Gjennom kommunikasjon ønsker vi å påvirke gruppemedlemmer, og gruppa som helhet.  Gjennom å stå frem som en kompetent og troverdig avsender. Vi sender ut budskap basert på hvordan vi forstår hva andre i gruppa gjør, uansett om vi forstår atferden eller ikke. Det er ganske sannsynlig å anta at bevisst kommunikasjon har vært en utdypning av ikke-tilsiktet kommunikasjon. Kommunikasjon har dermed en funksjon i utvikling av vår sosiale hjerne. Dette diskuterer jeg i neste avsnitt om sosiale konstrukt.

5) Om sosiale konstruksjoner, viktigheten av kultur og konstruktive samtaler i kunnskapsprosesser.

Kort om hvordan hjernen sosialiserer og hvordan vi da kan finne potensialet ved å øke kapasiteten:

Det mest fremtredende trekk ved menneskelig kultur er sosiale konstukt som kan ha nyttige anvendelser. Vår sosiale hjerne består av enheter med betydelig kausal kraft. Denne kraften gir oss potensial til å påvirke hverandre i utvikling. Enheter kan være ideologier, religion, etnisinitet, moral, etikk og finansielle og politiske ressurser. Sosiale konstrikt gir oss innflytelse og tro på menneskelig atferd og utvikling. Vi lever våre liv i ulike tilstander hvor de ulike erfaringer er gjort av enkeltpersoner. Den læring eller intelligens som er fremtredende i vår verden, er forrankret i nervesystemet. Dette tjener til å generere ikke-kulturelle opplevelser. Kulturbegrepet inneholder og fremhever ulike fremstilte verdener, som er gjort virkelige med kollektiv enighet. Når vi i tillegg anvender naturvitenskap til tolkningene, blir resultatet et fokus på materielle fordeler.

Hvorfor er dette viktig på? Sosiale konstrukter er den virkelighet vi kommuniserer i når vi tar i bruk digitale medier med en sosial plattform. Dette er også et nevrologisk nettverk. Det å være bevisst er en biologisk og en fysisk tilstand. Vi har individuelle, kollektive og samarbeidsorienterte intensjoner. Alle med ønske om samarbeid for å nå mål og dele kunnskap. Vi deler kunnskap, verdier, normer og skikker. Vi gjør oss erfaringer og deltar i aktiviteter som igjen gjør at vi individer tilpasser oss en sosial gruppe.

Et sammfunns kultur består av hva det er man trenger å vite eller tro for å kunne operere på en akseptabel måte for sine medlemmer (Goodenough 1957, s 167). Vi mennesker lever ikke i isolasjon, og hver atferdsbeslutning vi tar betyr konsekvenser for det samfunnet, den gruppen vi er en del av og som tilfører oss kunnskap. Hver og en av oss er dypt forankret i et komplekst nettverk av relasjoner (Hamiltons regel).

Sosiale konstrukter får vi når vi mennesker jobber sammen og er "effektive", "fremdragende" eller utviser "best practise". Vi deltar i kognitive prosesser som igjen er mekanismer for læring. Det er sosial læring, samarbeid og kulturoverføring som foregår. Når vi individer kan leve i uavhengige grupper, gir det oss en mulighet til å løse problemer effektivt, gjøre suksess i en mer offentlig verden, tillegne oss kunnskap og igjen: Føle oss viktige og lykkelige over å oppleve et sosialt liv. Men går det an å bare være sosial kun gjennom sosiale medier? Hvor sosiale blir vi egentlig da?

I mitt "mindsett" har jeg kreativt utformet et hjernekart hvor jeg har koblet fagartikler, saksinnspill (Twitter, Blogg og wwwweb) samt refleksjoner, forståelse og konklusjoner fra forskning. Jeg har forsøkt å ekstrahere en viss konsensus. Denne har jeg beskrevet ovenfor. Jeg har i dag ulike roller som tante (under påvirkning fra oppegående tantebarn), deltidsstudent, forretningskvinne, treningsnarkoman og hardtarbeidende på det mentale området (= reorganisering etter å ha møtt veggen). Jeg har nå fått tenkt litt, og kan reflektere over hvilken kompetanseperson jeg ønsker å være, og ikke minst, hvordan jeg selv ønsker å fremstå i digitale sosiale medier. Min erfaring er at vi som bruker mediene aktivt, blir hørt.

Vi lærer oss å håndtere medier og formulere budskap på en form som blir hørt. Det er viktig å tenke gjennom dette. Siden vi alle er berørt av sosiale medier i dag, er det viktigere enn noen gang at vi alle reflekterer gjennom hvordan vi ønske å fremstå. Etter en diskusjon på Twitter denne uken har "seriøst, lekende, unike personligheter, kompetent" og ulike opplevelser av "seriøst" fremkommet i samtaler (twitring frem og tilbake). Plutselig er PC-en og kommunikasjonen på den, blitt en enorm kunnskapsbase. Vi har alle muligheter til å være en konstruktiv deltager i samtaler. Jeg presiserer: Samtaler og det konstruktive. Det er forskjell på å være aktør og observatør.

Aktivitet og det å utfordre mental kapasitet og kompetanse, er sentrale elementer i læring.  Vi som deltar i samtalen(e) har alle et ansvar i det å bidra til å gjøre samtalen meningsfylt, forståelig og positiv for andre. Vi bidrar ikke lenger "bare"på egne vegne, men for at gruppen, nettsamfunnet, relasjoner med ulike tilknytningsformer - alle deltagere skal bli mer kunnskapsrike. Da må vi ha en positiv kontekst. De som "slenger med leppa" i et ukonsentrert sekund, eller driver med nettmobbing - bidrar ikke til noe og forteller vel mere en "negativ fortelling" om seg selv. Sett i lys av at nettet aldri glemmer, så kan slik destruktiv atferd på nettsamfunn gjøre mye skade, også på lang sikt. Vi må alle være forberedt på å ta konsekvensen for våre handlinger. Menneskelig språk og form, og den følgende utviking i samtalen, bidrar alt i alt i ulike former for sosial tilknytning. Hvor sosial, eller asosial, går det an å være på f.eks Facebook, Twitter og Linkedin?

6. Om nettverksdynamikk og kollektive intensjoner. Vårt mobile støtteapparat.

I jakten på å få tilfredstille våre behov (jmfr Maslow tidligere i bloggen) står sosial livskvalitet sentralt. Det sosiale og muligheter for å utrykke seg selv, og være akseptert for det, hører til i de øverste nivåer av behovspyramiden. Våre sosiale behov er dypt forankret, og gir oss ikke bare tilhørighet og gode opplevelser. Det sosiale nettverket og relasjonene vi er en del av, fungerer som et mobiliserbart støtteapparat. Vi opplever sosial forankring, samspill med inkluderende og varme relasjoner og kontakthyppighet. Som resultat av disse effektene ender vi opp med en utrykkt identitet. Denne identiteten skaper vi gjennom de valgene vi gjør, samspill, opplevd selvbilde, og rett og slett, ved å ha muligheten til å kunne være oss selv.  Vi gjennomgår en kognitiv utvikling, hvor vi gjennom å tillegne oss kunnksap, kan oppnå større intelligens, lære ny atferd og oppleve erkjennelse.

Bruk av ny teknologi i form av digitale medier forankret i en sosial plattform, støtter og synliggjør våre nye og etablerte nettverk. Også på en rekke andre områder viser forskning at tilhørighet, gode nettverk og opplevd støtte virker inn på livskvalitet og helse. Det er grunn for å tro at sosiale medier kan bidra med dette. Vi trenger alle en bekreftelse på vår identitet. Det viktigste er det å bli regnet med, inkludert og akseptert. Jeg har i dag gode erfaringer med twitring, kommentarer og innlegg på ulike digitale kanaler og meningsutveksling i sosiale nettverk og weber. Denne formen for sosialisering har en følelsesmessig tiltrekning, hvor vi kan bidra med våre kognitive og sosiale egenskaper til et mobilt støttenettverk hvor det å "gi og ta" er det som gjelder.

Aristoteles har uttalt at " folk som er enige med hverandre, blir venner, mens de som ikke blir enige, blir heller ikke venner". Vi får muligheter, referanser og ulike tilknytningsformer (venner, followers, connections, likes, pokes) gjennom en slags identitetsdannelse som skjer i fellesskap. Vi utvikler "viktige" verdier, normer, følelser, dannelse og kompetanse. Vi samarbeider med en mengde aktører i en mengde relasjoner. Tilknytningene er formelle, uformelle, emosjonelle, etablerte og med ulik styrke. Alt dette betyr noe i å påvirke oss, den gruppen vi er en del av og hverandre. Vi er personligheter med ulike sosiale bånd i et samfunn sammensatt av nettverk. Nettverket har ulike strukturer med undergrupper, og vi har en enorm bredde med muligheter og interasjoner. Dette er et opplevd fellesskap mellom mennesker, vi alle har et ansvar for å ta vare på. Hva ønsker vi å bruke de ulike relasjonene til?

Samlet sett ender vi opp med en opplevd "velferd", "lykke", "fitness" eller "sosialitet". Kunnskapen om sosiale nettverk og kapital har vi fra 1950-tallet. Det som gjør dette så aktuelt nå, er den nye digitale offentligheten hvor alle våre, såkalte sosiale tilstrebelser, plutselig har blitt mer synlig. Vår synlighet har et langsiktig perspektiv og betyr konsekvens for utvikling. Dette er et unikt verktøy og git potensiale for nyanser av atferd, hvor vi påvirker hverandre i en slags flyt; likevekt. Alle former for sosiale påvirkninger er gjensidige (ex når du har tillit til meg, har jeg like mye tillit til deg..osv). I naturvitenskapen tilstreber alle elementene å oppnå likevekt og balanse.

Som sivilingeniør (fra Industriell Økonomi) har jeg lært meg til å se teknologiledelse i endringsprosesser i nær tilknytning til kompetanseheving, teamutvikling, strategi og kommunikasjon (med interne og eksterne "stakeholders"). Vår identitet, eller virksomheters omdømme, har jeg døpt om til "etterlatte inntrykk". Dette er et samlet sett av verdier utrykt på et språk, i et budskap og i en form alle målgrupper kan identifisere seg med (i nettverket).

Se nå: Mulighetene ligger foran oss ved å strategisk ta i bruk og kommunisere gjennom sosiale medier. Hvem er det nå som beskriver hvordan "jeg" har det? Jo, jeg selv og "vi" andre. Lykke til!! I neste uke er det krisekommunikasjon og engasjement som står for tur. Og alltid gjennom fremdragende kommunikasjon i sosiale medier.

7. Litteraturliste for dette blogginnlegget.

* R.I.M Dunbar & Louise Barret: Oxford Handbook of Evolutionary Psychology. Oxford University press, 2007.
** Robin Dunbar, Clive Gamble, John Gowlett: Social Brain og Distributed Mind. The British Academy, Oxford University Press, 2010.
*** David Phillips & Philip Young: Online Public Relations. A practical guide to developing an online strategy in the world og social media. Replika Press Pvt Ltd, Second edition 2009, reprinted 2010.
**** Debra L Nelson& James Campell Quick: Organizational Behaviour. Foundations realities and challenges. West Publishing Company, 1994.
***** Richard Florida: The rise of the creative class: And hov its transforming work, earure, community and everyday life, Basic books, 2002.
******* Daniel H. Pink: Drive: The surprising truth about what motivates us. Riverhead Books, New York, 2009.
******* Inge Bø & Per Morten Schiefloe: Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning. Universitetsforlaget, 2007.

Denne uke, uke 5 2011: Kommunikasjon gjennom ulike sosiale medier:
- ulike web og blogginnlegg presentert på Twitter (@45something og Linkedin (Hanne Tiller)
- ulike artikler og innlegg presentert på Facebook.
- samtaler og meningsutveksling på Twitter, Facebook og Linkedin.
- gruppediskusjoner i ulike grupper på Linkedin
- kommentarer til denne bloggen