Nå begynner vi etterhvert å "kjenne lusa på gangen". Ingen valgkamp uten de store overskriftene.

Uke 12 i Twitterville!

Det drar seg mot vår. Solen skinner, og våren er også tid for eksamen og levering av master-prosjektoppgave. Denne uken på BI (executive) gjorde vi oss ferdige med siste samling i master-of-management-programmet PR-ledelse og strategisk kommunikasjon. Dette var en kjempespennende samling med temaer som jeg mer enn gjerne vil, ikke bare lære mere om, men også praktisere. Jeg vil derfor i denne bloggen komme med noen tips og ideer til politiske partier. Dette siden de nå er i starten av en valgkamp og alle vil de "gjøre sine hoser grønne" for oss velgere.

De ulike politiske partier konkurrerer om oppmerksomheten, og muligheter til å påvirke oss velgere til å fokusere på og velge "riktige" saker og "riktige" partier - i det totale medie bildet. Noe som igjen betyr at partier tar sosiale digitale, så vel som tradisjonelle medier i bruk. Noen partier "havner" i mediene også pga lekkasjer fra medlemmer eller velgere som er misfornøyd med atferd eller kommunikasjon i viktige saker. Det finnes en verktøykasse tilgjengelig for alle partier, som vil utvikle og bevare sitt positive omdømme, og vinne velgeres gunst i viktige saker. Samlet sett er det en fellesbenevner for dette: god kommunikasjon internt i hele virksomheten og retorisk fornuftig kommunikasjon. Det går i dag også an å finne muligheter for relasjonsbygging, til sentrale grupper av velgere, organisasjoner og aktivistgrupper (saker omkring miljø og oljeboring i LoVe). Jeg vil derfor snakke mye om håndtering av kommunikasjon totalt sett og de muligheter som finnes for å påvirke og utvikle et positivt omdømme.

Jeg har i tidligere blogger snakket en del om velferd. I dagens blogg skal jeg gjøre noe jeg ikke har gjort før. Jeg skal koble velferd til livsstil sammen med et sundt kosthold og aktivtitet. Aktiviteter som gjør at vi holder kroppen i en så god form og fasong at vi vil trives i alt fra minimalt badetøy til vårlige lettere arbeidsantrekk. Altså hvordan se og føle seg fresh? Jeg vil nok også i denne sammenheng kommentere noen medieaktiviteter som har virket litt forvirrende (TV2 Hjelper deg og Happy day).

1.  Først en siste oppdatering fra digitale medier knyttet til en sosial plattform, web 2.0, uke 12:

- 238 connections på Linkedin. Jeg synes dette nettverket er en spennende samling med kompetansepersoner. Dette er også personer med en slik forankring i egen virksomhet at jeg vil følge dem opp med kaffemøter. En god samtale over en kopp kaffe kan gjøre underverker når man er på strategisk jakt på den rette kommunikasjonsjobben i en spennende virksomhet med positivt omdømme. Jeg finner kompetansepersoner i ulike virksomheter og samtalegrupper. Jeg knytter meg gjerne til forespørsler om jeg vil være en del av andre kompetansepersoner sitt nettverk.

- 312 venner på Facebook. Denne feeden begynner å bli interessant. Vi er flere aktive som produserer og kurerer innhold i ulike artikler, innlegg og mikroblogger. Selv så poster jeg innlegg hver dag og kommenterer andres utspill. Det er mange samtaler og jeg får tak i mye nyttig informasjon. Antallet venner øker stadig og jeg knytter meg til nye og gamle kjente og kjente gjennom venner. Jeg erfarer at 95% er interessert i å knytte seg til potensielle venner man ikke kjenner fra før. Kun en eneste gang har jeg fått kjeft for å knytte meg til "andres" venner. Nå kan jo alle akseptere eller delite alt ettersom, men enkelte vil altså bare snakke med venner man har kjent lenge. Jeg derimot er åpen og fleksibel og føler det som et kompliment når noen vil bli venn med meg!

- 558 followers på Twitter, 1184 following. Dette er for meg det nettstedet hvor de mest morsomme og interessante dialogene fremkommer. Vi har det utrolig givende på 140 tegn, og jeg bruker gladelig et par timer om dagen med mine followers her. Jeg ser jo at followers kommer og går. Men denne feeden er kjempebra. For en som har et utelukkende fokus på å bygge opp nettverk, kompetanse, argumentasjonsegenskaper (ex bruk av retorikk) og helse, så er det virkelig givende å hive seg inn i diskusjonene på Twitter et par ganger i løpet av dagen. Blogger, innlegg og kommentarer florerer og vi oppfatter saker ulikt. Nyansene kommer frem i viktige saker og det er stor takhøyde for å være uenig. Jeg er sikker på at dette er både givende og lærerikt for "oss" ( i Norge er vi flinke til å bruke vi og oss sånt rent retorisk) som deltar i samtaler og mikroblogging på 140 tegn.

- 16 innlegg på bloggen og antall følgere øker. Jeg mener helt bestemt at jeg har noe å bidra med, og mine innspill og argumentasjoner er farget av den kunnskapsinnsamlingen jeg gjennomfører sammen med min mening i ulike saker. Jeg fortsetter denne læreprosessen også etter at eksamen er avlangt og master-prosjektet er innlevert ultimo november 2011. Jeg har ikke tall på alle de blogger og innlegg jeg leser, kommenterer, deler og mener noe om. Jeg tar med meg alle disse ulike læringselementene videre.

2.0  Strategisk virksomhetskommunikasjon og hvordan foredler vi et positivt omdømme.

Dette er en utfordring alle virksomheter må se det positive potensiale i å bedrive. Med virksomheter så forstår jeg en bedrift, en organisasjon, et politisk parti og en aktivistgruppe - selve organisasjonen (bedriften, partiet.osv) og hele virksomheten disse omfatter. Når vi snakker om omdømme, så snakker vi om "hele pakka". Vi vet at bedrifter har ulike produkter og tjenester, organisasjoner fronter viktige saker og partier har en politikk og fronter viktige saker. Når jeg bruker virksomhetsperspektivet på dem, er det også for å omfatte menneskene som jobber der, rutiner, organisering, normer og holdninger (=kulturen i virksomheten) og hva de kommuniserer internt og hvordan de ønsker å være synlige i det nye og digitale mediebildet. Omdømmet blir dermed et "samlet etterlatt inntrykk" vi som kunder, målgrupper, velgere, strategiske interssenter og offentligheten oppfatter;forstår av den enkelte virksomhet.

Kommunikasjon handler dermed også om hvordan man kommuniserer internt for å ivareta åpenhet, gjennomsiktilighet (kjempeviktig i dagens mediebilde) og godt arbeidsmiljø. Godt arbeidsmiljø handler om, ikke bare å følge lovverket, men også å engasjere ansatte;deltagere; politikere og deres medlemmer slik at informasjonen flyter fritt "alle veier" og saker blir løst før noen finner på å varsle media om sin misnøye eller problemer. Det handler om å ha så gode kommunikasjonslinjer og - rutiner at man kan være i forkant av saker (problemsaker) slik at vi unngår at saker først blir saker etter at media har oppdaget dem.

Samme vinkling kan vi ha på ekstern virksomhetskommunikasjon. Strategisk kommunikasjon handler om å ha oversikt over saker, viktig informasjon, hva medlemmer og interessenter foretar seg og er opptatte av og hva konkurrenter gjør. Med å ha god oversikt hele tiden, kan de som har ansvar for kommunikasjon, kall dem kommunikasjonsfunksjonen, fore ledere med riktig informasjon slik at mål, strategi, beslutninger og handlinger i ulike saker hele tiden kan være i tråd med hva omgivelsene forventer. Å ivareta interessenters forventninger er viktig for alle virksomheters omdømme. Kommunikasjonen skal bidra til insikt, riktig profilering i ulike saker og hendelser, samt gjøre de som jobber i virksomheten stolt av sitt virke.

Det er dermed viktig at kommunikasjon er sett på som en strategisk viktig funksjon i virksomheten. Kommunikasjon er en ledelsesoppgave, og leder for kommunikasjon har en forankring i ledelsen (ledende koalisjon) i virksomheten. Kommunikasjon i denne sammenheng handler om 2-vegs symmetrisk kommunikasjon. Det vil si samtaler, dialog hvor informasjonen er åpen og kjent for begge parter. Dermed kan forhandling og andre former for argumentasjon foregå i full åpenhet med likeverdige deltagere. Man har også muligheten til å være proaktiv.

 Proaktiv betyr å være i forkant av viktige saker og hendelser, og alltid være "forberedt på hva som måtte dukke opp", ex i media. Før mediasaker blir kriser og PR-byråer må kontaktes for å bistå i krisekommunikasjonen. At saker blir saker først når de har kommet til media via lekasjer, er et symptom på at virksomheten ikke jobber godt nok med, eller tar kommunikasjon på alvor. Med sosiale medier har vi fått en unik mulighet for 2-vegs symmetrisk (likeverdig, åpen, gjennomsiktlig) kommunikasjon. De er viktige verktøy for ekstern, like så vel for intern, kommunikasjon. I dagens medievirkelighet forventer vi alle å kunne være med å samtale, bygge innhold i kommunikasjonsbudskap, samtidig som vi alle forventer å bli tatt på alvor (likeverd, og arbeidsmiljø) og ha tilgang til oppdatert informasjon. Å pøse ut med informasjon gjennom tradisjonelle mediekanaler og e-mail har en begrenset funsksjon, og må sees i sammenheng med dialogen. Derfor må virksomheter definere sitt forhold til alle mediekanaler. La oss kalle dem mediemuligheter.

Vi har fått en ny og mer sosial offentlighet, i det at alle har tilgang på nye digitale medier knyttet til den sosiale plattformen web 2.0. Alt vi skriver, kommenterer, deler og argumenterer for i disse mediene er synlig. Vanlige folk har mulighet til å delta i denne nye offentligheten, og vi fremstår med våre personligheter og med vårt image. Det er personligheter som kommuniserer. For virksomheter gjelder det å synliggjøre de personlighetene som bidrar i hensiktsmessig kommunikasjon og saksbehandling, til utvikling av identitet og samlet omdømme; etterlatt inntrykk. Vi kan dermed kalle de virksomheter som benytter seg av mediepotensialet for virksomhet 2.0. En del av mulighetene i disse virksomhetene er også mulighet for å dele kunnskap og oppdatert informasjon som "flyter fritt i markedet;omgivelsene". Slik kunnskap er viktig for læring og for å mer "markedsorientere" produkter, tjenester, politiske saker og -budskap. Og rett og slett for å holde hensiktsmessig fokus på virksomheten til en hver tid. Det samme gjelder for engasjement i viktige saker (noen ganger er det omgivelser og aktivistgrupper som definerer disse).

Det har i de siste dagene vært en stor diskusjon i medie om hvordan Fremskrittspartiet har håndtert overgrepssaken som jo (det viser seg etterhvert at..) har vært kjent i virksomheten siden 2009. Det har vært dermed god tid til å løse denne saken, som jo er en personalsak, før offeret så seg nødt å varsle media. Saken har ligget å ulmet, og kan vise seg nå å bli veldig ødeleggende for Fremskrittspartiet og dets leder. Hadde de jobbet med kommunikasjon slik jeg beskriver ovenfor, hadde saken blitt løst på hensiktsmessig måte, på riktig tid, og vi hadde kanskje ikke hørt om den en gang. Den ble hensiktsmessig håndtert før den ble en ubehagelig sak for Siv Jensen og Burson Marsteller måtte tre inn med krisekommunikasjon. Nå har noe av fokuset blitt på hvordan lederen håndterer krisen, og hva hun har sagt og egentlig visst. Dette er egentlig en personalsak som skulle vært løst privat innenfor partiets 4 vegger. Historien gjetar seg osv. Dette kunne FrP unngått om de hadde satset på strategisk proaktiv kommunikasjon. Så får vi håpe de nå har lært, og at vi slipper å bli minnet om alle overgrepssaker i Fremskrittspartiets historie. Jeg bistår mer enn gjerne :-)

3. Velferd, god helse og et slankere liv sånn i all offentlighet.

Det ligger i luften at det snart er badesesong, og at mange av oss skal kle av oss i offentligheten og vise frem "den nakne sannhet" som vitner oss alle om hvor godt vi tar vare på oss selv med hvordan vi trener, spiser og investerer i oppdaterte sommerlige antrekk. Altså hvordan vi fremsår i all offentlighet. Fremtoningen er en del av vår identitet, summen av hvordan andre oppfatter oss iht hva de forventer av oss. Det finnes ulike idealer om hvordan vi bør fremstå. Det finnes statisktikk over hvor ødeleggende fedme er.

Vi ønsker vel alle å fremstå med et positivt utrykk. Dette utrykket viser hvordan vi trener og holder oss i form, hvilke aktiviteter vi deltar i, hva vi spiser og mye vi veier (som summen av dette) og emballasjen; hvordan noen av oss pynter på vårt utseende. Vi alle strever for å  være gode nok, se pene og ordentlige ut. Noen av oss vil være trendsettere, og andre gir blaffen. Kosthold og hva vi spiser og drikker har vært en del i media i det siste. Dette fordi all velferden også har medført at noen av oss veier for mye i forhold til hva som er helsemessig skadelig.

Så hva skal til? Det handler om ressurser, kunnskap og vilje til hardt arbeid. Det krever at vi prioriterer å bruke tid og ressurse på helsemessig trening og aktivitet. Det samme med sundt kosthold og hensiktsmessig "innpakning" (klær, hud, hår, farge på hud, negler osv). Kunnskap om hvordan leve et sundt og slankere liv har vært i media siden nyttår. Alle er vi kjent med at all julematen legger seg på steder vi ikke vil den skal legge seg på. Fremtoning forøvrig gir oss trygghet og velvære i verdagen. Sentrale TV, aviser og ukeblader har vært på banen med alskens gode råd. Det er i offentligheten avdekket en gang for alle at slankemidler ikke fungerer, hard trening og muskler må til for å forbrenne fett og bli slankere. Vi har også fått innsikt i en kjendisstylist sin hverdag. Vi har dermed mange elementer av forventninger og behov å leve opp til. Hvordan er det vi ønsker å se ut i hverdagen og andre viktige situasjoner for oss? Dette selv om de færreste av oss finner lykken i et par høye hæler og et antrekk som passer for den røde løper.

Jeg mener det handler om hverdagsform og hva den enkelte er komfortabel med. Selv har jeg vært gjennom en ekstrem forvandling de siste 4 mnd. Ikke bare har 27 kg forsvunnet, men jeg har lært om nye treningsmetoder, riktigere kosthold, fokus på et sunnere og mer aktiv liv.  Jeg har også funnet en mer "oppdatert emballasje" (oppdatert garderobe til jobbsøk). For å få dette til, har jeg allokert ressurser til aktivitet, trening og sunnere kosthold. Jeg vurderer alt jeg spiser og hva jeg deltar i. Jeg trener 5-6 ganger i uke, ca 1,5 time hver gang for å bygge muskelmasse og kondisjon i supersett (=ingen pauser). Muskelmassen er den som forbrenner fettet, og jeg passer på å spise mindre kalorier enn dem jeg forbrenner. Dette er sundt bondevett. All denne muskelmassen gjør meg også mer "definert", noe som passer godt når jeg skal prøve den nye bikinien jeg kjøpte på impuls for 2 år siden. Med gode råd fra den yngre generasjon har jeg oppdatert deler av garderoben.

Slik har jeg blitt ny med de ressurser og forventninger jeg har til meg, og hva jeg tror "andre" har til meg, når jeg trer inn i situasjoner som etterhvert er nye for meg, som jobbinterjuer og ny jobb. Det har vært hard prioritering og HARDT ARBEID, som ikke alltid har vært like morsomt. Å tro at man skal miste et visst antall kilo uten å brette opp ermene, men bare ved å spise piller, er ren og skjær misforståelse. I dag skal alt være så morsomt og enkelt. Det er ikke alltid morsomt og enkelt å jobbe hardt for å bli kvitt kiloer eller bygge opp muskler og kondisjon. Det finnes ingen quik-fix. Jo fortere vi forstår dette, jo lettere blir det å å ta ansvar og komme seg gjennom sin ekstreme forvandling, slik noen utrykker dette. Det som skal til er hardt arbeid, og vi må gjøre ALL JOBBEN SELV! Vi kan få inspirasjon ved å delta i treningstimer sammen med andre, kjøp av PT-timer eller stylistråd. Når alt kommer til alt, er det KUN vi selv som har ansvaret (for oss selv..).

Mitt råd til mediene er: Vi har forstått nå at slankemidler ikke fungerer. Gi oss heller oppskriften på folkelig, realistisk forvandling og de ressurser det krever. Så vet vi hva vi har å forholde oss til. Jeg synes også at all videobloggingen fra en kjent kjendisstylist ikke lenger trengs å vises i beste prime-time på TV2 (Happy day som viser hvordan kjendiser skal få et nytt liv med høye heler og et antrekk som passer på rød løper). Nå trenger vi litt mer folkelighet - noe hvermannsen kan forvente og kjenne seg igjen i. Dette er velferd mer enn å spinne på uoppnåelige idealer og quik-fix-metoder for å bli perfekt (i egne øyne). Dette er bedre for velferden, siden idealer og forventninger kan oppnås av dem som vil jobbe hardt og allokere ressurser i et mer folkelig omfang.

Denne gangen har jeg ingen litteraturreferanser, men jeg har tidligere vært innom teori og modeller som også vil bygge opp under mine råd i denne bloggen. Ha en strålende uke 13 og la kommentarene strømme på!

Sosiale informasjonsprosesser og digitale snikskyttere. Hvordan skal vi engasjere oss? Case Starbucks.

Uke 11 i Twitterville!

Helgen nærmer seg og det er tid for å oppdatere bloggen. Denne uken har vært spesielt inspirerende i sosiale medier. Jeg føler at mine feeder, bl.a på Facebook og Twitter er spennende og gir meg stadig ny kunnskap om saker og informasjonsprosesser. Dette er alle verdifulle bidrag i mitt master-prosjekt (som jeg skal levere snart..). Denne bloggen vil kort:

1) Oppsummere kommunikasjonen i sosiale medier. Staus og viktige saker.
2) Kort oppsummere erfaringer med bruk av sosiale medier i Starbucks, som er et av de mest anerkjente case å studere hva angår bygging av hensiktsmessige relasjoner og kommunikasjon mellom virksomheten, deres kunder, interessenter og medarbeidere.
3) Kort om hvordan bidra til å øke engasjement via dialog og organisering av kommunikasjon. Målet er å bygge og ivareta et godt omdømme og å sørge for å unngå "PR-disaster" som skapes av digitale snikskyttere. Noen råd til virksomheter og saksutvikling som samfunnet er opptatte av. God sosial nettverksbygging og virksomhetsutvikling bidrar til positiv samfunnsutvikling.

1. Kommunikasjonen i sosiale medier.

Mitt engasjement i sosiale medier begynner å bære frukter. Jeg har vært tilstede i enkel grad ett år. Det startet med Facebook og muligheten for å knytte til meg venner og holde "en oversikt" over hvordan mine tantebarn kommuniserte via bilder og tekst. Ønsker å være en tante som gir gode råd, også iht å vise hvilke bilder ev tekst som "ikke passer seg" å spre digitalt. Dette siden nettet glemmer aldri.

Jeg startet på Master of Management, PR-ledelse og strategisk kommunikasjon med en ambisjon om å lære og få akademia innenfor kommunikasjonsfaget, men også for å lære meg grundig om sosiale medier. Jeg har siden jeg skrev markedsdiplom om fremtidig produksjon av skolebøker, jobbet med teknologiledelse og muligheter ved å ta i bruk ny teknologi i virksomhets- og produktutvikling. Jeg har hatt ulike ståsted i private, så vel som statlige og kommunale virksomheter. Har jobbet med en bredde av kommunikasjonsvirkemidler gjennom mer tradisjonelle medier og analoge e.mail og web-sider.

Fra oktober 2010 festet jeg mitt grep i sosiale medier. I dag 18.mars 2011 har jeg følgende status:

- 276 venner på Facebook. Jeg legger inn 1-2 større innlegg hver dag. Mine store interesser er å få til gode samtaler om vikarer i helsevesenet, Adecco-saken, prioritering av utdanning og helse foran søknad om OL i 2026, kvaliteten i sykehjem, samt trening og kosthold for å oppnå matchvekt og ekstrem forvandling. Min tid som overvektig er nå forbi, og jeg deler gledelig mine erfaringer. Et tips: ikke bruk penger på slankemidler. De virker ikke. Sundt bondevett koblet med hardt arbeid er suksessoppskrift!
- 448 followers på Twitter og 1036 following. Denne feeden er kjempeinteressant. Jeg deler, mener, kommenterer og diskuterer. Jeg leser et ukjent antall blogger og avisinnlegg. Jeg kommenterer der jeg kan og har et klart syn i enkeltsaker som skissert ovenfor. Jammen kan det være høy takhøyde i disse debattene. Dette tror jeg vi alle setter pris på, og jeg føler meg dratt inn i diskusjoner jeg interesserer meg for. Interessen representerer et stort sakskompleks. Sålangt øker antall followers, men jeg har også erfart at antall followers har blitt redusert som følge av litt vel personlig engasjement i saker. Det er ikke alt som egner seg for 140 tegn i offentligheten.
- 226 connections på Linkedin. Deltar i ulike grupper og gruppediskusjoner. Søker spesielt kompetansepersoner og - virksomheter jeg vil følge opp i personlige møter (over en kopp kaffe). Dette fordi jeg etterhvert skal "gjøre mine hoser grønne" for interessante kompetansevirksomheter som trenger senior kompetanse på kommunikasjon og merkevarebygging. Dette blir ihvertfall spennende!
- Blogginnlegg hver uke siden 7.1.2011. Har registrert 15 innlegg og 3 følgere. Kommentarer forekommer også på Twitter og Linkedin. Leser andres blogger og innlegg i aviser og tidsskrift.

En sak som har vært diskutert og kommentert hver dag denne uken er kvaliteten i helsevesenet, sykehjem spesielt og bruk av offentlige og private vikarer i helsesektoren. Her er det mye gruff som avdekkes. Det kommer etterhvert liknende gruff fra andre bransjer også. Mange roper sosial dumping. Det som skjer er at medarbeidere ikke når frem med sin kommunikasjon internt, og synes seg så dårlig behandlet at de varsler media som gjør store oppslag. Slik varsling, som vi kan kalle en slags Wikileaks, er egentlige digitale snikskyttere som jo kan være ute etter virksomheter som ikke er åpne eller gjennomsiktlige nok i sin virksomhet og omgang med medarbeidere, brukere, kunder, pasienter eller interessenter.  Mer om dette lenger ned:

2. Erfaringer med bruk av sosiale medier i Starbucks. Et "velrennomert" suksesscase:

Bruk av sosiale medier og ledelse av kundedialoger i Starbucks. De viser til et framework eller kompetansemodeller iht hvordan vi kan ivareta dialogen mellom virksomhet og kunder, kunder til virksomheten og kunder imellom. Internkommunikasjon må også fungere.

De bidrar til å komme med kunnskap om hvordan virksomheter må være i forkant og være effektive iht å ta i bruk sosiale medier. Ved å ta ibruk sosiale medier, vil virksomheten bli belønnet med ivareta en bedre interaksjon mellom kunde og virksomhet og finne effektive metoder til å skanne og følge med i utvikling av omdømme og "word of mouth". Med sosiale medier har vi fått et produksjonsanlegg til hver bok og en kommunikasjonsmast til hver telefon. Sosial nettverksbygging mellom virksomhet og kunder, kunder og interessenter, kunder og kunder osv, har også blitt mer synlig enn tidligere. Vi har fått en ny offentlighet. Vi har også fått en dialog omkring virksomhetens affærer som vi ikke har hatt tidligere. Dette siste gir oss store muligheter til "å være på hugget" og svare, korrigere, komme med innspill og ideer og justere det samlete "etterlatte inntrykk" som vi jo kaller omdømme, identitet eller "word of mout".

Starbucks jobber strategisk med kommunikasjon og deltagelse i dialog gjennom sosiale medier. Å jobbe strategisk betyr også at kommunikasjonsfunksjonen og ledese, utvikling og praktisering av denne foregår på høyt nivå i organisasjonen. Lederen har en tilknytning til den "ledende koalisjon" i virksomheten. Kommunikasjonsfunskjonen består av en bredde av kompetanse (kommunikasjonsfaglig, ledelse, praktikere, strategi, kampanjer, informasjonsflyt osv), kjønn og etnisitet. Det jobbes med symmetrisk 2-vegs-kommunikasjon, i digitale medier tilknyttet ulike sosiale plattformer,  koordinert med mere informasjonskampanjer i tradisjonelle og analoge medier.

Starbucks tar i bruk ulike kommunikasjonspolicy koordinert til disse ulike kommunikasjonsplattformene. Dette gjør de for å styre utvikling av omdømme og styre mot effektiv kommunikasjon (samlet sett). Alexandra Wheeler er direktør for digital strategi i Starbucks. De jobber med å koordinere og inkludere: lytting, være transparent, bruk av autoriteter, være medmenneskelig, være vennlig og ydmyk, dele hensiktsmessig informasjon til riktig tid, tilby personlig oppmerksomhet i viktige saker, gjennomtenkte dialoger i hele virksomheten, være ydmyke når vi svarer, ikke predikere eller belære, gi alle fans en mulighet og ikke spamme brukere (eller sende kopier til alle deltagere i debattene i alle detaljer).  Dette er en form for strategisk veiledning som også omfatter å bistå ulike fagpersoner i å svare på ulike henvendelser, og hvordan vi kan involvere ulike fagpersoner i saker som angår deres fagområde.

Dette er en pågående prosess som hjelper virksomheten Starbuck i å endre seg i takt med endringer i media, og som stopper evt digitale snikskyttere i å bruke "sitt våpen". Dette kan gjøres ved å varsle om negative elementer og kritisere unødvendig slik at dette blir triggere for krisehåndtering. Starbucks trener sine ansatte i sosiale medier og posisjonerer ulike ledere i fagområder på en slik måte at de synliggjør og ansvarliggjør dem til å svare på dialogen som foregår innenfor deres fagområde (kundeservice, IT, virksomhetsutvikling, administrasjon, marketing, kommunikasjons, produksjon;kaffebarer osv). De koordinerer virksomhetens bruk av ulike digitale medier knyttet til ulike plattformer på en slik måte at de ulike plattformer drives som ambassader. Navnet knytter dem sammen. Erfaringen fra denne virksomheten kan komme andre bedrifter til nytte. Det er viktig for ledelsen å se at de navigerer i et utviklende miljø for kundedialog (virksomhet - kunde, kunde-virksomhet og kunde-kunde). Dette er også en måte å styre utvikling av positivt omdømme (samlet "etterlatt inntrykk"). Målet med kommunikasjonen koordineres til de ulike informasjonskampanjene som foregår i ulike deler av virksomheten. Dette er en kollektiv måte å styre utvikling og drift av kommunikasjon;dialog.

3. Hvordan kan vi øke engasjementet gjennom dialog og hensiktsmessig organisering av kommunikasjonsfunksjonen?

I det nye digitale mediebildet er det en konkurranse om å være synlig ved å bidra med informasjon og det å holde dialogen i gang. En hver virksomhet ønsker engasjerte medarbeidere, som engasjerer seg i, og deler innhold som stemmer med virksomhetens visjon og verdier. Slike medarbeidere er virksomhetens viktigste allierte og troverdige stemmer utad. Det er viktig å se digitale medier i en sosial plattform som en ressurs. Det krever ressurser i å være til stede i sosiale medier, og enhver virksomhet må definere sitt forhold gjennom en digital strategi.  Vi har nå en unik mulighet til å synliggjøre ulike relasjoner med kunder, målgrupper, interessenter, publikum, aktivister og medarbeidere. Sosiale nettverk og andre tilknytninger har vær eksisterende hele tiden. Nå har de blitt synlige.

Dette betyr også at digitale medier tilknyttet en sosial plattform kan oppfattes som en "word of mouth-machine". En motor vi kan bruke til å styre hensiktsmessig utvikling av omdømme og kunderelasjoner (salg). Sosiale medier blir dermed en uavhengig 3.djepart som vi kan få på "vår" (virksomhetens) side.  Vi kan nå "win hearts and minds around the world". Dette gjør vi ved å utvikle en påvirksningsstrategi sin bidrar til å utvikle og justere informasjonsinnhold i ulike utspill, blogger, innlegg og kampanjer. Vi får mindre kontroll over selve informasjonsbudskapet, men kan styre dialogen i riktig retning ved å kommentere, respondere og agere på en hensiktsmessig måte, og i de proporsjoner som er riktig for sakens retning og natur.

Ved at kommunikasjonspartnere opptrer menneskelig, ydmykt og fornuftig kan vi finne en måte å svare og respondere på ulike henvendelser til riktig tid. Det er viktig at alle parter føler seg komfortabel i debatten. Virksonheten trengeren gjennomtenkt policy på hvordan og når svare på ulike ytringer i sosiale medier. Dette forholdet trenger vi alle å tenke gjennom. Det er personer som kommuniserer. Vi har ulike kompetanse og forankring når vi deltar i ytringer i digitale medier tilknyttet ulike sosiale plattformer.

Så hvem er det som engasjerer seg mest og hvordan kan vi bidra i (forsøke å styre..?) dialogen? Ulike aktivister kan rette sin skyds mot din virksomhet. Hvordan er det vi egentlig forbereder oss på krig, slik at vi unngå krise? Noen bruker militære strategier og begreper til dette. Ting skjer fort og det gjelder å respondere raskt nok, noen ganger.

Fokuset for kommunikasjon totalt sett, er å bygge hensiktsmessige relasjoner til kunder, brukere, målgrupper, interessenter, publikum, aktivister og medarbeidere. Relasjonene skal være langsiktig gevinst og de vil bidra til å bygge et positivt (og hensiktsmessig iht virksomhetens visjon og verdier) omdømme. Engasjement er avhengig av hvem som er i det offentlige rom og vil observere, dele, kommentere, produsere innhold og være kuratorer (de som driver dialogen videre).

Charlede Li introduserer oss, i sin bok om åpent lederskap, til sin engasjement pyramide. Hvis vi tenker oss en pyramide med 5 nivåer - som et engasjement hierarki. Analogt med Maslows behovspyramide med 7 nivå. Pyramiden viser hvordan personer;personligheter (kunder, medarbeidere, aktivister, interessenter osv) engasjerer seg i virksomheten, merkevaren, produktene, servicen eller andre viktige saker. I pyramiden er det 5 nivåer, hvor de ulike nivå viser hvordan engasjementet endres og økes oppover i nivåene til å ta mer ansvar for dialogen. De ulike nivåene for engasjement og kommunikasjonsaktivitet går fra observasjon (90%), til deling (ca 60%), til kommentering (ca 30%), til produksjon av innhold (ca 20%) til å være kuratorer som driver dialogen videre (ca 1%). Så hvis vi regner ut fra antall followers, så .....

I hvert nivå av pyramiden er det ulike synlige aktiviteter som karrakteriserer nivået:
- Observasjon: Personer leser blogger, innlegg, mikroblogger(Twitter) og videopresentasjoner (YouTube). De besøker websites. Minimal interaksjon.
- Dele innhold: Når observasjon fører til deling av informasjonsbudskap i blogger og innlegg. Representerer over 10% av trafikken til ulike websider. Interaksjoner som starter dialogen.
- Kommentarer: Personer poster sitt syn i ulike blogger, innlegg og webinnhold. Man deltar i konversasjonen med å bringe stadig nytt innhold til torgs.
- Produksjon av innhold: Personer forsøker å tiltrekke seg oppmerksomhet og engasjement ved å skrive blogger, innlegg og innhold på ulike wikis. Vi har alle mulighet til å produsere innhold som bygger kunnskap hos dem som deltar, i gruppen,  i nettstedet;nettsamfunnet osv. Vi produserer oss til å bli troverdige kompetansepersoner over tid.
- Kuratorer: Når vi er veldig engasjert personlig og vil bidra til "likevekt" og bringe diskusjonen frem til et samlet etterlatt inntrykk. Sørger for at andre personer kan delta med sitt bidrag (informasjonsinnhold) i samtalen.

Altså gjelder det å få til et engasjement som tilsvarer det nivået diskusjonen foregår. Det er et stort oppbud av mulige aktiviteter, og virksomheter må ha en strategi for å styre og utvikle dialogen. Dette er en form for påvirknings- og omdømmeledelse. Samtidig betyr behovet for å være proaktiv, at vi kan styre innhold i ulike saker og være i forkant av potensielle kriser. Det er derfor viktig at kommunikasjonsfunksjonen og all kommunikasjonsaktivitet er koordinert internt i virksomheten. Kommunikasjonsfunksjonen må forankres på ledelses (det strategiske) nivå. Det krever en åpen og positiv ledelsesform hvor man oppfordrer fagpersoner til å delta i dialog og svare på ulike henvendelser. Jmfr Starbucks. Kommunikasjonsvirksomheten koordineres i de ulike plattformene (digitale, analoge og tradisjonelle) man kommuniserer.

Tilbake til Twitterwille:
Det har vært et par saker hvor engasjementet har vært ENORMT denne uken. Det gjelder situasjonen i sykehjemmene: hvordan eldre blir "håndtert" og bruk av vikarer (sosial dumping..?). Det haster nå med å komme med en løsning på dette "problemet". Ellers blir det en tøff og vanskelig valgkamp til høsten. Vi er mange som er VELDIG bekymret for våre foreldres helse i den nærmeste fremtid. Det samme med utviklingen i helsesektoren generelt, hva angår ansatte og arbeidsmiljøloven og lønnsutvikling.

Til slutt vil jeg oppfordre NAV til å lese mine blogginnlegg. Dette spesielt. Og da har jeg ikke flere kommentarer til NAV's måte å kommunisere på for å skape gode opplevelser for brukere, potensielle brukere og medarbeidere (ikke minst..). Lykke til!!

Litteraturliste:
* John Gallaugher & Sam Ransbotham: "Social Media and Costumer Dialog Management at Starbucks". Boston College (U.S), University of Minnesota. SIM: Delovering Business Value through IT Leadership. 2010.
** Leslie Gaines-Ross: "Reputation Warfare". Harward Business Review. December 2010.
*** Charlene Lie: "Open Leadership. How Social Technology can transform the way yoy lead". Jossey-Bass, 2010.

Katt på hett blikktak? Om engasjerende kommunikasjon i sosiale medier.

Uke 10 i Twitterville!

Denne uken har vært frisk og preget av "det glade vanvidd". Ikke bare er dette en morsom boktittel, men også en beskrivelse av nye erfaringer gjort gjennom blogging og mikroblogging i uken som gikk. Jeg bruker dette blogginnlegget til å ta en pust i bakken fra all master-prosjekt-kunnskapssamling. Jeg trenger å reflektere litt over læringen som har foregått mellom ulike samtalepartnere i uken som gikk. Og som jeg har ytret tidligere: Jeg tar ansvar for meg!

Jeg starter det hele med mitt favorittdikt:

Livet er ikke alltid forgylt, og stundom kan det gå galt.
Men at det dertil er selvforskylt, er vel kan hende det verste av alt.
Men den som tviler på sin sag, han er slagen før sitt slag.
Og den hvis mål er like så god, vil for evig være nummer to.

Hvor går grensen?

Jeg liker å teste ut grenser og meninger. Noen ganger er dette en selsom affære. Jeg har tydeligvis tråkket på noen såre tær undervegs. I beste kvinnedags-ånd har jeg forsøkt å diskutere litt sånn motstrøms, og tro dere meg, det er ikke alltid like behagelig. Jeg har følt meg som kjerringa mot strømmen. Engasjement kan være så mye. Det kan også bety personkritikk når argumenter mangler i en diskusjon som ikke går helt som forventet. Ja - jeg har måttet tåle mye denne uken. Det har til tider vært kjempehett å ikke bare følge strømmen, alle klakkørene (de som digger ekspertkommentarene med superlativer hele tiden..) men også å sette fokus på litt andre elementer enn dem samtalepartnerne hadde forventet. Jeg har også blitt beskylt for å ha dårlig oppdragelse opp i det hele. Dette er jo et tydelig eksempel på mangel på saklige argumenter.

Nå synes jeg det er greit at dem som har hisset seg opp på grunn av min argumentasjon, eller mangel på dannelse, må få lov til å ventilere helt ut. Ja - dette betyr også at dem som finner det for godt til å skjelle meg ut på mail eller telefon, må få lov til dette. Jeg lytter helt ut, og så kan vi jo fortsette den konstruktive samtalen når vedkommende - kan vi kalle for "fornærmet" - har fått sagt sitt. Engasjement og energi henger sammen. Det samme kan gjøre det ganske fargerikt å være uenig i sak. Jeg synes nå vi skal holde oss til saken. Jeg vet ikke hva dere gjør, men jeg kjenner ikke alle jeg snakker med i sosiale medier, og er vel i utgangspunktet så i overkant målrettet og naiv av natur at jeg tror alle vil være like flinke og konstruktive som meg. Noen som kjenner seg igjen?

Hvem vet egentlig best?

Ja - hvem er egentlig ekspertene i de ulike sakene vi samtaler om i sosiale medier? I forrige blogg reflekterte jeg over selverklærte ekspertkommentatorer og deres "territorium". Denne antagelsen har blitt forsterket av mine finne-ut-hvor-grensen-går-svar i ulike diskusjoner på nett (mest Twitter). Vi er alle eksperter i vår egen boble. Jeg synes det er viktig å fokusere på nyanser og muligheten av å komme med supplerende innspill, argumenter og kommentarer. Da bringer vi diskusjonen videre flytende og konstruktiv. Jeg tar avstand fra personkritikk og går aldri i den fellen selv. Jeg som mener mye og dette (og hint..) synes også jeg skal være "resultat av egenmedisin".

Jeg har ikke alltid ment å utfordre eksperter, men jeg er oppriktig opptatt av nyanser. Om samtalepartnere ikke forstår, så er det jo greit å stille et spørsmål tilbake. Det blir for dumt å få en rekke personkritikker sendt tilbake, bare fordi man er uenig eller ikke forstår. Jeg beklager på det sterkeste jeg om jeg har tråkket for hardt på noen tær. Jeg er ikke alltid ekspert, men jeg har et stort omfang og bred erfaring med kommunikasjon, teknologiledelse og endringsprosesser. Jeg har MYE kursing i ulike elementer av samtale, kommunikasjon, samarbeid, forankring, coaching og alternative vinklinger for å fremstå som unik og annerledes. Merkevarer tar, som kjent, avstand til sine konkurrenter. Kjerneverdiene danner det "etterlatte inntrykk" i form av image eller omdømme (person eller virksomhet). Dette er saklig sett.

Jeg har enkelte following og venner i sosiale medier som jeg ser opp til. Dette er personer som har gått foran å tråkket veg. Disse sterke personene fremstår med stor ydmykhet til alternative innspill og argumenter. Det synes jeg vi alle kan ta lærdom av. En artikkel som ble sendt rundt til followers og venner i dag konkluderte med at vi mennesker er i utgangspunktet vennlige og medmenneskelig innstilt. Men du verden så vanskelig det kan være noen ganger å forbli slik. Dette skaper engasjement. Da er det viktig at vi alle tar ansvar og styrer flommen av ord og meninger i riktig konstruktiv retning. Ta det som et råd. Nettmobbing har jeg ytret meg om i tidligere blogginnlegg.

Hva er det som egentlig foregår?

Jeg synes dette spørsmålet er viktig å stille seg i flere sammenhenger. En sak som har vært heftig diskutert denne uken er Adecco-saken. Avsløringene om dårlig betalte vikarer, som går mer enn dobbeltvakter, får ikke godt nok betalt og ikke overtidsbetalt og det "hele" som strider mot Arbeidsmiljøloven. Mange skriker om at kommunene må si opp avtalen med Adecco. Men - hva med de kommunalt ansatte som har satt opp turnuser og vaktlister for å få driften til å gå i hop? Begge parter har helt sikkert kjent til saken lenge. Det er bare det at veldig misfornøyde arbeidstakere har i dag store muligheter til å varsle media. En slags Wikileaks fra helsesektoren.

Så går diskusjonene om hvem som visste hva. Men hvorfor lar vi oss lure? Det offentlige har en stor gjeng vikarer som jobber mye for lite, og mot anbefalingene i Arbeidsmiljøloven.Er Arbeidsmiljøloven et hinder for profitt og økonomisk lønnsomhet? Den skal følges, men er offentlig ansatte vikarer bedre enn Adecco-vikarer, eller vikarer fra andre selskap? Nå som avsløringene står i kø: Hvorfor er det ingen som tar på seg ansvaret og får jobben gjort? Det er i utgangspunktet pengehensyn som gjør at det offentlige oppererer med en stor variasjon av ansatt%-stillinger i mer eller mindre løse avtaler. Vikarer må ta doble vakter og flere vikariater for å få "det til å gå rundt". Hvem er det som lurer hvem her? Det offentlige bruker MYE penger på vikarer. Hvorfor er det ingen som ser potensialet i å øke antall faste ansatte og jobbe for at Arbeidsmiljøloven skal bli fulgt? Dumt med denne varsleren, hmm? Det fungerte jo så bra..? Så da blir det jo spennende å finne ut hva som skjer nå?

Hvorfor er dette så viktig i forhold til sosiale medier?

Med sosiale medier har vi fått en ny offentlighet og en ny mulighet til å samtale og diskutere oss frem til innhold i viktig informasjon i saker. Vi lager innhold og vi deltar i en 2-vegs symmetrisk kommunikasjon som fungerer best når begge parter spiller med åpne kort og forholder seg konstruktivt til innspill man ikke forstår. Vi fremstår også med en sårbarhet som kan gå på helsa løs når personkritikker hagler i offentligheten, og når noen ytrer mer om oss enn det vi klarer å prosessere. Det er ikke alt som ok å diskutere i sosiale medier. Og i hvertfall ikke med dem du ikke kjenner. Alt som kan minne om personkritikk bør vi alle fremstå fra å delta i. Selv om dette ikke akkurat er nettmobbing, så minner det mye om det. Hva som oppleves som "verbalt overgrep" er jo opp til den enkelte å vurdere. Vi har også ulike opplevelser av skikk og bruk.

Refleksjonene ovenfor viser også at virksomheter fremstår med sin sårbarhet, og må ta riskikoen for at medarbeidere ytrer om hendelser og aktiviteter som forsøkes å holdes skjult. Når det gjelder vikarer i offentlig helsesektor, så er det vel bare å følge pengesporet for å se hvor lenge dette har vært akseptabel atferd. Jeg synes ikke bare Adecco skal ta ansvar her og rette opp. Like mye dem som inngår avtaler med private selskaper (økonomi er alltid diskusjon i forhandlinger) og dem som setter opp turnuser og vakter. Og så er det jo engang slik at, dersom alle medarbeidere er fornøyde, så er det jo ingen som har behov for å lekke "hemligheter" ut til ledende mediekanaler.  Så da gjenstår det bare å si lykke til.

Sentrale problemstillinger for virksomheter som vil drive proaktiv og strategisk kommunikasjon, relasjonsbygging og kompetanseheving i det nye digitale medielandskapet.

Hva må egentlig til for å vinne gehør og oppmerksomhet i det nye digitale medielandskapet? Omdømmeutvikling i sosiale medier hvor følelsene er med å styrer utfallet av diskusjonene.

Denne bloggen har en litt annen form og innhold enn de tidligere blogginnleggene.  Tidligere blogginnlegg har oppsummert, strukturert og raffinert kunnskap fra en enorm stor kilde av kunnskap om temaet PR-ledelse og strategisk kommunikasjon og relasjonsbygging i det nye digitale medielandskapet. Jeg forsøker i denne bloggen å reflektere over mine observasjoner og deltagelse i sosiale medier samlet sett. Dette gjør jeg også for å knytte erfaringer til teorier som har preget forskningen;litteraturstudiet sålangt.

I all denne kunnskapsinnhentingen og kompetansehevingen, så har jeg altså fulgt med på SKI-VM, og er nok litt preget av de gode opplevelsene som har vært der. Jeg velger derfor å benytte meg av en sportslig terminologi i mine beskrivelser;observasjoner. Jeg vil før jeg fortsetter, takke alle samtalepartnere og bidragsytere. Jeg blir ikke mindre engasjert i dette fagområdet etter denne uke 9. Min forståelse integreres i den brede problemstillingen mitt master-prosjekt skal finne svar på. Jeg gjør som andre: går bredt ut, henger meg på eksperter (anerkjente kommentatorer?) og opinionsledere, og "kliner til" på slutten. Det er mange måter å "ta en Nortug":

Strukturmessig sett så vil jeg i denne bloggen omtale. 1-3-metoden:

1) Status i observasjoner og nyttig erfaringsutveksling vi alle kan bruke til noe! Vi har vunnet ny kunnskap!!

2) Problemstillingen som danner argumentasjonsrekke og strukturerer kunnskapselementer fra forskningslitteraturen (min forståelse av hva som er viktig enkeltvis og samlet sett) og observasjoner. Verdier, følelser, opplevelser og persepsjoner tar jeg med når jeg etterhvert i prosjektrapporten konkluderer og gir råd til virksomheter. Dette er samlet sett en oppdatering av egen kompetanseprofil. Det har vært mange bidragsytere og mange opplevelser i en form for personlig crowdsourcing. Dette er aktivitet som gir energi til videre arbeid.

3) Noen interessante refleksjoner som bringer kompetansehevingen videre. Med bakgrunn i problemstillingen reflekterer jeg over hva som kan være nyttig kunnskap å bringe videre til opinionen. Dette er ment å være inspirasjon til å øke mental kapasitet om velferd og samfunnsutvikling. Vi kan alle velge å være aktive!

1) Status i observasjoner og erfaringsutveksling:

Etter 13 uker med proaktivt og engasjerende kommunikasjon og nettverksbygging på sosiale medier som Facebook, Twitter, Blogg og Linkedin, sitter jeg igjen med et inntrykk som bærer preg av motivasjon, skremmende opplevelser og nyttig kunnskap. Jeg har forsøkt å by litt på meg selv, engasjere meg i de saker jeg ser som viktige og testet ut "hvor grensene" går i noen samtaler. Sakene jeg velger å samtale om, er de som man kan få inntrykk av "styrer agendaen i offentligheten" i det tidspunktet og på det mediet man engasjerer seg i. Det er forskjellige personligheter som styrer opinionen. De ulike personligheter, som også består av ett sett verdier (fra oppdragelsen) og følelser knyttet til sakene, gir oss ulike "etterlatte inntrykk" og kunnskap både i sakene og om personene.

Hvor bevisste folk er på hvordan de ønsker å fremstå, tror jeg varierer fra sak til sak og til personer. Noen saker har flere elementer av følelser knyttet til seg enn andre. Nå er det personer som samtaler og følelser er en naturlig del av "kunnskapsdelingen".  Det kan virke som om det er flere aktører som "føler seg frem" og forsøker å "finne formen" i sosiale medier. Dette er spennende for da er vi jo flere i samme båt.

Jeg har en målsetting i hodet, og jeg forsøker å praktisere som jeg prediker. Samlet sett sitter jeg på et omfang av kunnskap og etterlatte inntrykk det er knyttet ambivalente følelser til. Jeg tar ansvar for mine følelser i samtalene, og jeg forsøker å styre diskusjonen i en konstruktiv retning. Men du verden hvor lett det er å slenge med leppa og "slå fra seg" uten å tenke på hvordan motparten kan finne på å reagere. To ganger har jeg slettet mine svar fordi de ble litt "i overkant" rekasjon enn det som var intensjonen. Noen samtaler engasjerer meg sterkt, som velferd og utvikling av helsevesenet. Jeg har også meninger om hva som er OK! å diskutere;vise frem  i denne nye offentligheten.

Vi som forsøker oss frem i det nye digitale medielandskapet, må tydeligvis tåle en del "Jantelov" av personer som har utnevnt seg selv som ekspertkommentatorer og oppdragere. Disse er med å bidrar i opinionen. Det er bra. Det er "baksiden av medaljen" vi godt kan klare oss uten: Det har vært meningsutveksling som er litt preget av konkurranse om å være "kunnskapsrik" med mange tilhørere, på den ene siden. På den andre siden sitter det aktører som har forsøkt å "utvide sin kapasitet og personlig engasjement", men som har fått innspillene sine sendt tilbake med en tirade av personkritikk.

Det er lett å ta mannen, og ikke ballen, for noen av dem som blir ordentlig fornærmet av at anderledestenkende sniker seg innenfor eget kunnskapsterritorium. Noen har sterke meninger om "hva man må tåle" på sosiale medier. Det viktigste, tror jeg, er å kritisere sak og ikke person. Ellers kan det bli mange ubehagelige utfall av samtalene.

Jeg har sett flere tendenser til at enkeltaktører har fått så mye selvtillitt av sine direkte-ekspert-bidrag, at de blir ordentlig fornærmet når samtalepartnere "tar igjen med samme mynt". Vi er flere som har diskutert hva som er "akseptabelt" nivå på å tåle personkritikk, utdriting og andre "misforståelser". Det er ikke alltid lett å gjøre seg forstått på 140 tegn. Særlig når motparten lar seg fornærme av innholdet i dine samtaler fordi de "ikke forstår deg" eller at "du smiler for lite".  Dette kommer jeg mer tilbake til når jeg oppsumerer min status i sosiale medier. Noe som jeg ser som viktig bidrag i min "forskning", som jeg siden skal bruke til å gi kompetansepersoner og virksomheter gode råd i hvordan orientere seg i det nye digitale medielandskapet.

Jeg tar stadig vekk diskusjonene til nye og uvante "høyder". Sålangt har jeg:

- 219 venner på Facebook. Sett i lys av at gjennomsnittsvennen på Facebook har 130 venner, så er jo dette interessant. Dette er venner jeg kjenner, ikke kjenner, har møtt gjennom andre og som tar sjansen på å kommunisere med nye personer. Jeg jobber bevisst med nettverksbyggingen;tilknytningene.
- 279 followers på Twitter. Følgere kommer og går. Jeg jobber bevisst mot kompetansepersoner og -virksomheter. Det er ikke alle diskusjoner som er like enkle på 140 bokstaver. 1 follower oppførte seg som forfølger og tok diskusjonen han mislikte over til e-mail. Jeg er opptatt av å vise at "alt vi gjør og sier må tåle dagens lys". Jeg har hørt før at noen selvutnevnte ekspertkommentatorer kan bli provosert av min dyktighet. Uansett personkritikk må det være mulig å slå ned på, også on-line. Jeg har en svarteliste av followers jeg ikke vil samtale med. Denne er ikke offentlig.
- 206 connections på Linkedin. Jeg kjenner ikke til gjennomsnittsnettverksbyggeren, men det er spennende å knytte seg til etablerte kompetansepersoner. Dette nettverket vil jeg følge opp med initiativ til samtale over en kopp kaffe. Jeg har som mål å finne meg en spennende kommunikasjonsjobb i en kompetansevirksomhet med godt omdømme.
- Utallige kommentarer til bloggen som oppdateres hver uke. Det er spennende å føle seg frem. Jeg setter stor pris på henvendelser over å bidra med kunnskap på mitt oppdaterte fagområde (se problemstilling i neste avsnitt). Henvendelser kommer på e-mail og Linkedin. Jeg ser at enkeltpersoner på Twitter har utnevnt sin blogg til "ledende blogg innenfor...". Jeg er litt mer beskjeden enn som så. Jeg har en stor ydmykhet overfor alle som vil bruke ressurser og bidra i min kunnskapsheving.

2. Problemstillingen som danner argumentasjonsrekke og strukturerer kunnskapselementer fra forskningen og observasjoner fra "hardt arbeid" på sosiale medier. Dette er:

Sentrale problemstillinger for virksomheter som vil drive proaktiv og strategisk kommunikasjon, relasjonsbygging og kompetanseheving i det nye digitale medielandskapet.

Dette er en bred problemstilling. Meningen er at jeg ila skal tegne en modell jeg strukturerer min nyetablerte kunnskap etter. Jeg skal ikke finne ny empiri, men gjennom observasjon, strukturere ny kunnskap om medier, kunnskapsheving, relasjons- og nettverksbygging og hva som driver oss i hverdagen til å bruke sosiale medier osv, konkludere i form av råd og oppdatert kompetanse innenfor rammene av problemstillingen.

Jeg snakker om virksomheter i form av innovative og effektive virksomheter. Mine råd er ment å kunne generaliseres for alle virksomheter. Dette siste fordi jeg mener alle komeptansepersoner og -virksomheter må etablere sitt forhold til sosiale medier og omdømmebygging i det nye digitale medielandskapet. Jeg skal IKKE komme med forslag til Facebook-kampanje for definert virksomhet. Jeg skal være "mer intelligent" enn som så. Det er det som gjør prosjektet så spennende! Jeg vil diskutere ny kunnskap langs følgende argumentasjonsrekker:

Helhet: PR-ledelse og strategisk kommunikasjon i innovative virksomheter i det nye digitale medielandskapet.
1. Hva er det som driver oss til sosial og digital PR?
- Åpen og strategisk proaktiv kommunikasjon. 2-vegs kommunikasjon vs informasjonsutsendelser. Utvikling av mål (ex omdømmeutvikling), strategi (hvordan nå mål) og produksjon av innhold gjennom samtaler
- Sosial relasjonsbygging med kunder, målgrupper, interessenter og aktører i offentligheten. Medarbeidere tilhører også bildet, men jeg fokuserer på ekstern kommunikasjon og relasjonsbygging. Samtaler, dialog, innhold i samtaler og kunnskapsheving.
- Kollektiv læring. Hvordan ta vare på all kunnskap og ressurser og hvordan ivateta behov for å "være en del av" en gruppe eller et nettsamfunn? Det er personligheter som samtaler og lærer. Samfunnet består av nettverk av personer og grupper. Dette er positiv strategisk samfunnsutvikling. Et element av dette, som ikke blir diskutert i denne oppgaven, er at dette samlet sett fremmer et sunnere demokrati.

2. Multi-media-mix og det nye digitale medielandskapet.
- Beskrivelse av medielandskapet hvor digitale medier tilknyttet en sosial plattform (web 2.0) fungerer side ved side med mer tradisjonelle medier. Sosiale medier ivaretar symmetri og 2-vegs kommunikasjon. Kampanjer bør sees i en helhet hvor kommunikasjon on-line og off-line fungerer sammen. Alt ettersom hva som er mål. En strategi for å være til stede i sosiale medier vil diskuteres.
- Den nye offentligheten som gir oss mulighet til å være synlige og få oppmerksomhet gjennom samtaler med opinionsledere. Alt vi skriver i sosiale medier er synlig. Hvilke digitale historier vil vi delta i?
- Omdømmebygging og personligheters image. Diskutere mål og strategi med engasjementet og komme med råd til hva som krever av engasjement, tidsaspektet og organisering av kommunikasjonsfunksjonen.

3. Organisering og ledelse av kommunikasjonsfunksjoner. Retningslinjer for åpen positiv ledelse som fremmer 2-vegs kommunikasjon, engasjementet og hensiktsmessig relasjonsbygging med kunder, målgrupper, intressenter og aktører i offentligheten.
- Hvordan vi best forbereder oss på den nye digitale økonomien. Konkrete anbefalinger om økonomi, ressursbruk og forankring av nettverkstankesettet i virksomheter.
- Kommunikasjonsfunksjonen og organisering. Ulike teoridiskusjoner: Grunig, Li, Krokan som ivaretar mine råd iht pkt 1. og 2. i målsettingen.
- Virksomhetens rolle i moderne samfunnsutvikling. Hvor gjennomtenkt skal virksomheten og kompetansepersoner være iht å bygge hensiktsmessig omdømme, kommunisere på sosiale medier, tids- og ressursbruk som ivaretar "hensiktsmessig" bygging av relasjoner, kunnskapsdeling og økonomisk vekst. Diskutere konteksten som hensiktsmessig PR-ledelse og strategisk kommunikasjon bør fremkomme i.

3) Noen interessante refleksjoner som bringer kompetansehevingen videre. Med bakgrunn i problemstillingen reflekterer jeg over hva som kan være nyttig kunnskap å bringe videre til "opinionen". Dette er ment å være inspirasjon til å øke mental kapasitet om velferd og samfunnsutvikling hvor vi alle kan engasjere oss.

- Det første først: Det har vært et nyansert innhold i samtalene på Twiiter denne uken. Jeg har forsøkt å fremme min blogg med det ønske om å få nyttige kommentarer som jeg kan ta med videre. Det er nyttig å samtale om et emne flere vil lære mere om og som er "noe nytt og spennende". Det finnes mange selverklærte eksperter der ute og en av dem spurte i all sin provokasjon: "hvem godkjenner et masterprosjekt basert på 270 followers 500 following og 600 tweets"?. Vekommende presenterer seg som ex kommunikasjonsrådgiver, og viser mange følelser(og mye gruff) i dette spørsmålet. Snakk om misforståelse!

Hun rettet noen saftige personkritikker mot meg. Jeg "skal ikke synke til samme nivå" og oppgi navnet her. Jeg forklarte minst 3 ganger om observasjon, litteraturhenvisninger og bloggen, som jo synliggjør temaer jeg bringer frem og faktareferanser. Men nei, hun ville ikke lytte til den samtalen, men fortsatte den negative kritikken. som etterhvert ble litt personlig og snever. Jeg strøk henne fra alle vennelister, selvfølgelig. Jeg tror det er viktig for alle å "tåle" at noen kanskje er bedre enn deg, prøver å sole seg i din glans (som synlig kommentator med dine tilhengere), eller bringer nye elementer til diskusjonen. Charlene Li diskuterer dette elementet spesielt i avslutning av sin bok om Open Leaership (2010). Jmfr refleksjoner i pkt 1).

- Jeg har definert mitt forhold til sosiale medier. Jeg deltar i kommunikasjon og samtaler som privatperson. Jeg gjør mine erfaringer som personlighet, før jeg utvider til en mer formell personlighet med forankring til en virksomhet. Jeg tror det er lurt. Vi alle ønsker å være knyttet til venner, forretningsforbindelser og kompetansepersoner. Teorien som kommunikasjon, samarbeid, nettverksbygging, sosial kapital (og tilhørighet), kognitiv kompetanse, kunnskapsdeling og innovasjon osv ble kjent i faglittraturen før Facebook og nye digitale medier knyttet til Web 2.0 var en realitet.

Sosiale medier og i det nye digitale medielandskapet har gitt slik "etablert kompetanse" en ny offentlighet og virkelighet. Vår hjerne kan prosessere enorme mengder med informasjon og denne kapasiteten kan økes. Min problemstilling ville kunne fungere om fokuset kun var tradisjonelle medier. Nå gir jeg dem en ny synlighet i det jeg tilpasser dem til det nye digitale medielandskapet. Og hvilken kunnskapsinnsamling det har vært. Antall fagbøker, fagartikler, web-artikler, google-søk, wikistudier og litteratursøk i BI's enorme fagbibliotek. Det er en bratt lærekurve for tiden.

- Noen har reflektert over dette med antall nettverkspersoner eller - venner på ulike sosiale medier. Folk kommer og går. Noen kompetansepersoner trekkes til deg gjennom å delta i diskusjoner og samtaler du eller opinionspersoner setter i gang. Noen har lurt på om det går an å være for aktiv, og miste followers på bakgrunn av det? Godt spørsmål! Jeg tror på at man må strukturere sin oppbygging av nettverk mot kompetansepersoner og -virksomheter. Nettverk er ikke statisk, og man må stadig ha noe nytt og nyttig å bidra med. Engasjement er ikke bare spennende, men effektivt;lønnsomt på lang sikt. Derfor kommer jeg til å fortsette nettverksbyggingen.

Ulike motivasjonsteorier til tross. Enten vi snakker om hierarkier eller drive, så er det viktig for oss alle å være en del av en gruppe eller et nettverk. Det er viktig for oss å kunne utvikle oss, våre mål i samtaler og samarbeid med andre kompetansepersoner;likesinnede. I det nye digitale medielandskapet kan vi være synlige på en ny måte. Vi har også tillgang på kunnskap, kompetansepersoner og mulighet til å følge virksomheter på en helt annen måte enn tidligere. Jeg sier det igjen: Vi har alle muligheter til å velge å være engasjerte, proaktive og målrettede.

-  Politikere og medier styrer agendaen i offenligheten. Nå og som før. Men andre kan også være opinionsledere gjennom den kompetansen de deler og måten de samtaler på. Dette kan virksomheter ta lærdom av. Det finnes virksomheter man skulle tro, ut i fra sin forretningsvirksomhet, ville være synlige og aktive i det nye medielandskapet. Men nei, de velger heller å være sterkt kritisk til sosiale medier, som de ser på som sine sterke konkurrenter. I dag kan vi samtale med alle som vil, og noe positiv kunnskap kommer ut av diskusjonen uansett. Jeg vil ikke anbefale noen virksomheter å ikke ha et forhold til sosiale og digitale medier. Disse mediene er kommet for å bli. Virksomehter (alle) kan bli synlige og få oppmerksomhet på bakgrunn av sine bidrag (hver enkelt definerer hva som er positivt bidrag). Når vi bidrar viser vi også vår sårbarhet. Virksomheter i det nye digitale medielandskapet må velge å tro at medarbeidere er loyale å ikke lekker sensitiv informasjon. Å bidra med destruktiv kritikk og gruff, fører vel ingen steder hen for noen?

- Til slutt: Jeg beveger meg mot en konklusjon på bakgrunn av min persepsjon etter studier; Digital nettverksbygging er positiv samfunnsutvikling. En mye diskutert sak i sosiale medier denne uken har vært privatisering av helsesektoren. Mange mener mye om dette. Adecco-saken har vært gjennomgangstema, og det er grunn til å reflektere. Det fremstår som underlig at Adecco-ansatte som har jobbet doble vakter og over 80 timer i uka, at de ikke har blitt lagt merke til? Hvorfor eksploderer denne saken nå, og hvor mange har visst, uten å gi kunnskapen til kjenne? Jeg tror noen har vært så misfornøyd at de har lekket informasjon til Arbeidstilsynet og media. Uansett må vi diskutere om arbeidsmiljøloven står i vegen for pasienthensyn og muligheter for profitt og økonomisk vekst for private aktører. Hvordan blir anbudsdiskusjonenen nå som alle skal tjene like mye og tjenestene defineres likt? Hvor stort mangfold skal vi ha i helsesektoren? Og er det bedre at det offentlige driver rovdrift på vikarer som må gå doble vakter og at det er vanskelig å bli fast ansatt i helsesektoren? Det er mange elementer av velferdsstaten dette og alle har en betydning for samfunnsutviklingen.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle som er villige til å bidra til at dette "prosjektet" blir til nyttig kompetanse for de mange.