Holdninger til sosiale medier; hvordan vi kan danne et læringsnettverkt mellom virksomhetens interne og eksterne aktører?

Uke 20 er over og en ny spennende uke i Twitterville er i gang. Det er fortsatt spennende å delta i og høste erfaringer fra sosiale medier. Jeg bidrar der jeg kan. Spesielt synes jeg det er kjempeviktig å bidra til at kommende generasjoner av kommunikasjonsrågivere og markedssjefer får et godt utgangspunkt når de skal søke jobb. Jeg har tidligere jobbet som vitenskapelig assistent, sensor og mentor for studentprosjekter. Det er virkelig morsomt å kunne få praktisere faget slik at ungdommen forstår og blir motivert gjennom sine ulike prosjektoppgaver.

Jeg skal levere mitt prosjekt ila høsten 2011. Nærmere bestemt medio november. Det ligger en bevisst strategi rundt dette. Jeg ønsker å høste erfaring fra forskning gjort omkring temaet kommunikasjon i sosiale medier pr 1.7.2011. På den måten sikrer jeg at min prosjektrapport er oppdatert. Det skjer mye spennende og ulike faktabidrag hva angår dette temaet. Utviklingen er pågående er det kjempeviktig å være oppdatert med det siste. Dette fordi dette faget skal jeg praktisere og jobbe videre med fremover. Jeg ønsker å være en oppdatert, troverdig og attraktiv senior kommunikasjonsrågiver. I dette ligger det å ta vare på den utviklingen som finner sted, bidra til utvikling hos kompetansepersoner (som studenter) i deres arbeid samt å finne virksomheter som ønsker å ta denne samlede kompetansen i bruk. Jeg gleder meg allerede!!

Jeg trives med å bidra, så det var naturlig for meg å takke ja til å hjelpe 3 flotte studenter med sin bacheloroppgave om sosiale medier. De var gjestebloggere på en Linkedin-gruppe, Screensailor (Mintra - de er velig aktive i sosiale medier). Jeg tok utfordringen på strak arm og nedenfor ser dere mitt bidrag.

Helt innledningsvis så har bachelor-studentene stilt opp en rekke problemstillinger jeg ser som sentrale for å forstå sosiale medier, og bruken av disse i ulike bedrifter. Jeg tror mange virksomheter stiller seg disse spørsmålene jeg skal kort oppsummere før jeg gir meg ut på å gi råd. I dette blogginnlegget vil jeg beskrive disse ulike temaene:

I)  Innledning. Om siste uken i Twitterville og viktige problemstillinger som angår virksomheter som vil ta sosiale medier i bruk.

II) Mitt råd til studentene når de skal oppsummere svar på spørsmål, diskutere og konkludere for å finne en anbefaling om hvordan bruke sosiale medier i kommunikasjon og relasjonsbygging med strategiske aktører internt og eksternt.

-1. Bakgrunn og nyanser rundt hvorfor virksomheter og kompetansepersoner bruker sosiale medier.

-2. Holdninger til sosiale medier.

-3. Hvordan bruke sosiale medier innad i virksomheten?

-4. Oppsummering med råd med på vegen.

I) Innledning: Siste uken i Twitterville og viktige problemstillinger til virksomheter som vil ta sosiale medier i bruk.

Jeg leste spørsmåls-stillingene deres med stor interesse. Dette er spørsmål jeg tror mange virksomheter og kompetansepersoner stiller seg om dagen, for å finne ut hvordan de best mulig skal ta i bruk sosiale medier.  Disse er kort oppsummert:

Del1: Holdninger til sosiale medier:

- Hva er sosiale medier for deg og din virksomhet?
- Hvilke muligheter representerer sosiale medier?
- Hvordan kan virksomheter bruke sosiale medier i sin kommunikasjon?
- Hvordan bør virksomheter oppføre seg i sosiale medier? Fordeler, ulemper, suksesskriterier og gode råd.


Del2: Deltagelse innad i bedriften:
- Hvordan ser rollefordelingen ut etter at dere tok sosiale medier i bruk?
- Kan ansatte bruke sosiale medier i kommunikasjon med medarbeidere og eksterne aktører? Ja, nei og suksesskriterier.
- Hva kreves det av ansatte når de tar i bruk sosiale medier i sin kommunikasjon med ansatte og sentrale eksterne aktører? Behov for talsperson, policy, roller-mandat og profil.
- Hvilke bedrifter høster størst potensiale ved å ta sosiale medier i bruk?


Del3: Oppsummering:
- Hvordan ser fremtiden ut med hensyn til bruk av sosiale medier?
- Hvordan ser kommunikasjonsrollen ut med bruk av sosiale medier?
- Hvilke retningslinjer er viktig når dere nå tar i bruk sosiale medier?


I et innledende avsnitt før jeg besvarer spørsmålene, så vil jeg fokusere på enkelte aspekter ved kommunikasjon i sosiale medier som dere trenger å reflektere over og nyansere, når dere strukturerer og svarer på bachleoroppgaven. Sosiale medier er en mediekanal – Mediekanaler er støtteverktøy vi som kompetansepersoner, og de virksomheter vi jobber i, bruker for å kunne informere, kommunisere med, dele kunnskap med og bygge nettverk med interne - (ansatte-grupper), strategisk eksterne- , publikums- og medie målgrupper.

Det er viktig å huske på at vi er medmenneskelige personligheter som kommuniserer med hverandre, og informerer hverandre i sosiale medier. Vi tar i bruk sosiale medier på bakgrunn av mange årsaker, og vi er der frivillig.  Vår profil og forankring (til vår organisasjon, bedrift eller lokalsamfunn) preger hvordan vi kommuniserer med hverandre. Det samme gjelder hvem vi velger å knytte til oss i nettverket av venner, followers, connections eller likes osv. Det er viktig at virksomheter (alt som bedriften relaterer seg til) har et formål med sin kommunikasjon (på vegne av hele virksomheten) eller markedsaktiviteter (fra marked og salg) rettet mot å selge et budskap, produkt eller tjeneste.


Jeg bruker sosiale medier aktivt for å finne kompetanse om mitt master-prosjekt, knytte med til kompetansepersoner og virksomheter og for å profilere min kompetanseprofil. Jeg er aktiv i å bygge nettverk, og nå har jeg kommet i en fase hvor jeg tar nettverksbyggingen ut i 1-1-samtaler. Person-til - ansiktsamtaler er den "mediekanalen" hvor vi har størst potensial til å påvirke. Jeg ønsker å få råd, finne nye nettverkspersoner og -virksomheter og få muligheten til å signalisere ut til markedet at jeg er på jakt etter nye jobbmuligheter. I Aftenposten i går var det en helside med hvordan stadig flere kompetansepersoner tar aktivt i bruk sosiale medier for å finne nye jobbmuligheter. Mine digitale spor er sålangt:


- 650 venner på Facebook. Stadig flere som vil bli venner med meg.
- 1006 followers på Twitter. Nettverket øker som følge av interessante diskusjoner og deling av viktig informasjon. Mange spennende samtaler.
- 350 connections på Linkedin. Mange spennende diskusjoner i gruppene og mye informasjon å sortere og ta vare på - som jeg helt sikkert kommer til å få brukt for!!
- 25 blogginnlegg med 14 følgere. Mange gode kommentarer på Twitter og Facebook. Jeg bidrar med glede der jeg kan!

II) Mitt råd til bachelorstudentene når de skal oppsummere svar på spørsmål, diskutere og formulere konklusjoner.

  1.      Litt om hvorfor kompetansepersoner og virksomheter tar i bruk sosiale medier. Noen nyanser å være obs på.

Det er mange grunner til å ta i bruk sosiale medier som verktøy, og slik jeg har erfart fra mine observasjoner og foredrag, tar kompetansepersoner og –virksomheter i bruk sosiale medier med ulike formål:

-          Personer som vil engasjere seg i enekltsaker grunnet interesse, politikk eller behov for å bygge nettverk. Gjennom å informere, delta i meningsutveksling eller få trafikk til sin blogg eller nettside. Majoriteten leser og deler kunnskap videre i sine nettverk av venner (Facebook), følgere (Twitter og blogg) og connections (Linkedin).

-          Kompetansepersoner som vil profilere sin kompetanse og delta i ulike samtaler knyttet til sin fagekspertise. Sosiale medier er et ideelt verktøy for å kommunisere (mellom ulike aktører – informasjonsflyt frem og tilbake) 2-vegs symmetrisk (gjensidig nytte og kunnskapsdeling) og asymmetrisk (overtale og evt manipulere til mening). Forskning viser at bedrifter i utgangspunktet er asymmetriske og de ulike aktører de kommuniserer med en heterogen masse av tilfeldige personligheter som utgjør målgruppen.

-          Kompetansepersoner på jakt etter ny jobb knytter seg til personer på Twitter, Linkedin og noe Facebook. De får oppmerksomhet om sine blogger og de kan invitere personer de har knyttet til seg til en samtale 1-1 (som fortsatt er den beste måten å kommunisere på).

-          Virksomheter ønsker å kommunisere gjennom sosiale medier for å delta i meningsbrytning (markedet består av personer som samtaler), samtaler om viktige saker for å være ”føre-var” (at risikosaker blir til kriser), for å dele kunnskap og teste evnt produkter og tjenester – for siden å kunne lære av tilbakemeldingene og justere side produkter og tjenester i takt med markedet.

-          Sosiale medier kan benyttes i PR – i det virksomheter samtaler med sine målgrupper samtidig som de bygger viktige relasjoner (sosiale tilknytningsformer) til dem. Det er selvfølgelig mulig å kunne markedsføre produkter, tjenester, service og bransjekompetanse gjennom sosiale medier på linje med tradisjonelle medier. Sosiale medier er mer ressursoptimalt, i det det koster mye penger å kjøpe annonseplass i tradisjonelle medier.

Jeg tror svarene dere får på spørsmålene er avhenging av hva slags type virksomheter som svarer, hvilket formål de har med å ta sosiale medier i bruk, og hvilken mulighet den enkelte virksomhet egentlig har til å kunne ta potensialet i sosiale medier reelt i bruk. Dette siste fordi virksomheter som kommunale og fylkeskommunale helseforetak, Nav, advokater osv ikke kan snakke om personrelatert taushetsbelagt informasjon i den offentligheten som sosiale medier representerer.

Jeg vil derfor råde dere til å reflektere over, som kan hjelpe til å strukturere informasjonen:

-          Hvilket type virksomhet svarer på deres spørsmål? Hvilket formål har virksomheten i å ta sosiale medier i bruk?

-          Har virksomheten anledning til å ta hele potensialet til sosiale medier i bruk? Delta i samtaler om enkeltsaker og interesser for å holde konversasjonen i gang og bygge felles mening og innhold i kommunikasjonsbudskap?

-          Er virksomheten preget av ”taushetsplikt i personsaker”, ”sensitiv informasjon i strategisaker” osv? Er det mest nærliggende av virksomheten kun kan ta sosiale medier i bruk som en informasjonskanal ( de informerer ut i markedet og vil ikke ha noen informasjon inn til virksomheten som ex. NAV)?

-          Hvilken rolle har vedkommende som svarer dere? Hva slags mandat har vedkommende iht å svare på spørsmål og delta i samtaler på vegne av virksomheten?

-          Jobber virksomheten aktivt med integrert kommunikasjon; en senior kommunikasjonsrådgiver eller informasjonsleder som kommuniserer på vegne av all fagekspertise i virksomheten? Sitter vedkommende i ledergruppen?

-          Er det markedsansvarlig som svarer dere, er det ikke sikkert vedkommende har mandat til å svare på vegne av hele virksomheten og spesielt talsperson bør diskuteres i dette tilfellet.

-          Enkeltmannsforetak som kan ta hele spektret av kommunikasjons- og relasjonsvirkemidler i bruk og nyttiggjøre seg potensialet sosiale medier? Eller er det enkeltpersoner som ønsker å bygge ”seg” som en egen merkevare gjennom Blogg, nettside, Twitter og Linkedin-grupper. Som jeg gjør: deltar i et mangfold av samtaler for å vise min kompetanseprofil, bygge mitt omdømme (=etterlatt inntrykk av samtalene) og bygge nettverk til kompetanse personer og – virksomheter jeg senere vil snakke med i 1-1-samtaler for å finne ”drømmejobben”. Jeg har også en blogg jeg profilerer i sosiale medier og den diskuteres på Twitter og Linkedin. Funker!!

Det er min oppfatning av Private virksomheter har størst mulighet til å ta sosiale medier i bruk for å:

-          Kommunisere (samtaler og meningsbrytning med kompetansepersoner) og bygge relasjoner samtidig. Drive Integrert kommunikasjon på vegne av hele virksomheten (finansiell, marked, salg, service, HR, informasjon osv).

-          Virksomheter kan markedsføre (mot å få til salg) av produkter og tjenester mot definerte målgrupper og kunder. Ulike segmenter i markedet.

-          Virksomheter kan bruke sosiale medier til intern kommunikasjon, produktutvikling (2-vegs komm. Med sine målgrupper – ta ansvar for å kommunisere sitt fag) og gjøre justeringer i systemet, på strategi- og beslutningsprosessen for å ta hensiktsmessige valg om forretning, produkter og den strategiplattformen, som de bygger all sin kommunikasjon på.

-          Nå snakkes det om 5 P: Product, Place, Price, Promotion & PEOPLE. Kommunale virksomheter driver I noen grad kommunikasjon mot sine brukere, men de er styrt av at informasjon er sensitive og taushetsbelagt og må begrense sin bruk I sosiale medier. Dog er det enkelte utviklingsprosjekt på gang som fokuserer på akkurat e-governance, som er hvordan kommunale virksomheter kan ta i bruk sosiale medier.

2.0       Holdning til sosiale medier.

Halve befolkningen i Norge er på Facebook og gjennomsnittsnordmannen har 130 venner. Jeg har vært der snart et år og har 650 venner. Venner kommer og går og jeg knytter meg bevisst til virksomheter og kompetansepersoner på Facebook, Twitter, Linkedin og Linkedin-grupper. Jeg skriver min egen blogg hvor jeg blogger hver uke fra mitt masterprosjekt om fremdragende kommunikasjon i sosiale medier.

Jeg har erfart at kompetansepersoner føler det er skummelt å ta i bruk Twitter og Linkedin. De trenger hjelp til å lage sin profil. Mange er opptatte av de negative konsekvensene som hacking av egen profil og nettmobbing. Jeg erfarer at nettmobbing, spesiell avtar noe, siden stadig flere får erfaringer med sosiale medier og setter en stopper for nettmobbingen.

Jeg bruker sosiale medier for å bygge min egen merkevare (samlet etterlatt inntrykk) som en kompetanse person – senior kommunikasjonsrådgiver med oppdatert kompetanse på PR-ledelse, strategisk kommunikasjon og sosiale medier. Samtidig som jeg informerer, deler lenker og innlegg, blogger jeg, profilerer bloggen på  Facebook, Twitter og Linkedin for å få følgere til bloggen. Litt også for å ”finne formen” på sosiale medier. Jeg bygger samtidig mitt nettverk til kompetanse-personer og virksomheter ved å ta sosiale medier i bruk. Det er jo slik at en ca 60% av arbeidsmarkedet er ikke annonsert i Aftenposten, og de mest spennende jobbene finner man i det profesjonelle nettverket på f.eks Linkedin.

Jeg har beskrevet ovenfor hvorfor bedrifter tar i bruk sosiale medier med utgangspunkt i et formål. Sosiale medier er et unikt medium og støtteverktøy for å kommunisere med alle viktige målgrupper internt og eksternt. Vi mennesker er sosiale vesener, og vi lever i sameksistens med hverandre, grupper, bedrifter og lokalsamfunnet. Vi kan justere oss inn sammen og lære av hverandre. Vi kan støtte hverandre, slik vi gjør nå. På denne måten vil alle elementene, personene, gruppene og lokalsamfunnet tjene på at vi samtaler og justerer oss: lærer av hverandre. Denne dynamikken har alltid vært der, men nå er det synlig og offentlig hvilke venner du har, hvordan du kommuniserer med dem og hvilke bedrifter som er i nettverket ditt. Det er en spennende dynamikk.

Jeg mener alle virksomheter må definere sitt forhold til sosiale medier. Kan også bety at de ikke skal være der, f.eks NAV som bare bruker kanalene til å sende ut informasjon og aldri deltar i samtaler. Private virksomheter vil ha stort utbytte av sosiale medier og bedrifter som turtøyprodusenten Stormberg og Starbucks er gode eksempler. Det gjelder å ta ut potensialet av sosiale medier til å kommunisere, dele kunnskap, skape harmoni, være åpne og ærlige og lære av hverandre.

Det er fordeler og ulemper ved å bruke alle mediekanaler. For sosiale medier gjelder det å kommunisere iht en strategi, formål og profil. Være fokuserte på sak. Bedrifter har saker av ulike sensitiv karakter. Det er viktig at medarbeidere og kommunikasjonsrådgivere er lojale og profesjonelle i å kommunisere saker. De må ha avklart roller, som hvem som diskuterer og svarer på hva. Det er viktig at virksomheten svarer på alle henvendelser i nåtid, og at de som svarer på vegne av bedriften har mandat til dette. Som et prinsipp hører ikke personalinformasjon hjemme i sosiale medier ; den nye offentligheten. Det er viktig å balansere åpenhet i saker med behovet for å være konfidensiell og en profesjonell ambassadør.


Nettmobbing og dertil negativt fokus på person hører ikke hjemme i sosiale medier. Det forteller mer om avsenderen. Det er viktig at denne er troverdig (har fagkompetanse til å svare på henvendelser), er sannferdig (tilbøylig til å fortelle sannheten og være ærlig) og attraktiv (politisk, elitisk eller kjemt medieperson), noe som gjør at i enkeltsaker må adm.dir være talsperson.

Det kreves engasjement og ressurser til å være akkurat passe engasjert i sosiale medier. Man skal holde dialogen og konverasjonen i gang uten å være påtrengene i sin måte å profilere virksomheten eller markedsføre produkter og tjenester. Det er viktig å være tilstede for dem som er opptatte av 2-vegs symmetrisk kommunikasjon. De som bare kan informere om generelle saker må gjøre dette på en smart måte. Kommunikasjonen bør koordineres i kommunikasjonsfunksjonen, som også har definert hvem som svarer på ulike henvendelser og spørsmål i nåtid.

Alle bedrifter og kompetansepersoner må opptre med stor faglig tyngde og vilje til å løse problemer og diskutere utfordringer. Kulturen i bedriften og dannelsen hos den enkelte person (de verdier vi er preget av omformet til handlingsregler) avgjør hva slags informasjonsflyt og samtale man får til. Det er viktig å behage og overbevise. Manipulasjon, overtalelsesvirksomhet og maktdemonstrasjon (som maktspill om sentrale stillinger) hører ikke til i symmetrisk kommunikasjon hvor personligheter tilfeldig tilstede er dem som kommuniserer. Vi mennesker samtaler med dem vi liker, og som liker oss. Ingen liker de som er destruktive og kritiserer andre personer. Jeg vil i hvertfall ikke være med på dette.

Taushetsbelagt informasjon hører ikke hjemme i denne nye synligheten og offentligheten. Det finnes bloggere som blogger om ”sitt helvete og sine selvmordstanker”. Jeg følger av de som ytrer slikt. Og behandlere i det offentlige helsesystemet er tilstede i sosiale medier for å knytte seg til andre fagpersoner, og videresende oppdaterte forskningsresultater.

Som dere ser er det mange måter å bruke sosiale medier på. Ingen vet helt sikkert hvordan fremtiden ser ut. Det var mange skeptikere til stede i 1994 når internett ble lansert, og se nå hva som nå gjelder for internett: Alle bruker det i mer og mindre grad. Sosiale medier skaper en illusjon av at vi er sosiale, og vi er sosiale mennesker med en hjerne som er skrudd sammen for å leve i sameksistens med andre mennesker. Vi knytter oss til andre personer i ulike sterke bånd og svare tilknytninger; vi har gode venner, bekjentskaper, profesjonelt netterk, kjærester, klassekamerater, bedriften vi jobber i og lokalsamfunnet vi lever i. Vi har ofte mange roller når vi kommuniserer, men det vi alle har felles er at vi er medmennesker preget av våre gener, oppvekst, utdannelse og samtaler i nettverket av andre medmennesker, grupper og lokalsamfunn. Vi deltar i samtaler frivillig, og vi engasjerer oss med et formål i minnet. Dette gjelder uansett.

Jeg tror sosiale medier er kommet for å bli, og jeg benytter meg av det fullt ut. Jeg bruker bevisst tid hverdag til å engasjere meg såpass at jeg deltar i samtaler, lenker viktig informasjon (fra blogger, nettsider, avisinnlegg osv) til mine venner, followers og connections i mitt statig større nettverk. De mest brukte sitene er facebook, twitter, linkedid, myspace, youtube, blogg, wiki (pedia og translate) og google. Og så er det slik, og det må dere alltid huske: Nettet glemmer aldri. ”What happends in Vegas, stays at Google”.

3.0 Hvordan bruke sosiale medier innad i virksomheten?

Det er noen kommunikasjonsbyråer som spesialiserer seg på dette. Så godt som alle store virksomheter har nok et intranett koblet til nettsiden. Der finnes det knapper man kan trykke på for å komme over på sosiale medier. Etter hvert vil flere ta i bruk blogging, mikroblogging (twitter) i stedet for å lage nyhetsbrev og internsaviser. Det brukes mye e-mail i dag. E-mail vil nok i fremtiden beholdes for privat, sensitiv og taushetsbelagt informasjon, og det må finnes rutiner på hvem som skal ha-e-mail svar, være på kopilisten og hvordan svare i nåtid.


 På samme måte kan kommunikasjonsfunksjonen bruke sosiale medier til å koordinere all informasjon til og fra ulike fagavdelinger (produkt, tjeneste, marked, salg, økonomi, adm, HR osv). Det er viktig at alle fagpersoner lærer seg til å kommunisere med strategiske sentrale aktører utenfor og innenfor bedriften. Da blir det god flyt, godt miljø og virksomheten leverer ”relevate” produkter, tjenester og service. Med 2-vegs kommunikasjon – informerer man ikke bare ut til andre aktører, men man får viktig informasjon inn i virksomheten til ledelsen og sentrale fagavdelinger. På denne måten kan ledelsen treffe riktige beslutninger, og velge riktige strategier for å nå sine mål.

Virksomheter har gjerne et formål nedfelt i Visjonen, Misjon, Forretningside og strategiske mål. Det er denne strategiske plattformen virksomheten bygger sin kommunikasjon på. Det er viktig å ha en fagavdeling – kommunikasjon eller informasjon og samfunnskontakt, som jobber med integrert kommunikasjon. De kommuniserer på vegne av virksomheten og sorterer og prioriterer informasjon som kommer inn utenfra, og sørger for at de som trenger ny informasjon og kunnskap ( fra de ulike samtalene i sosiale medier) får denne og kan justere seg.

Store virksomheter har gjerne en kommunikasjonsfunksjon som består av kommunikasjonssjef, senior kommunikasjonsrådgiver, mediekontakt, web-redaktør osv. Mindre virksomheter har kanskje bare en senior kommunikasjonsrådgiver som kommuniserer på vegne av virksomheten. Man definerer roller (hvem kommuniserer, samtaler og informerer om hva internt og eksternt) og policy på hvordan man kommuniserer i sosiale medier eksternt og internt. Kommunikasjonsfunksjonen er en ledelsesdisiplin hvor leder eller senior kommunikasjonsrådgiver sitter i ledergruppen der sentrale beslutninger og strategier blir valgt. Slik vil ledergruppen også være oppdatert på ”hva som rører seg der ute” til enhver tid.

Jeg synes det er viktig at fagpersoner og kommunikasjonsmedarbeider kan bruke sosiale medier og kommunisere med sine viktige aktører internt og eksternt. Spørsmålet er jo hvordan være både tydelige, profesjonelle og lojale mot virksomheten. Det er derfor viktig å forankre roller og policyer internt. Det samme gjelder for hvor mye tid hver enkelt kommunikasjonsaktør skal bruke i sosiale medier. Det kan fort bli en tidstyv. I dagens arbeidsliv diskuteres hvor mange timer ansatte kan jobbe, basistid og overtid, hva er grensen for når det er overtid, og er tid brukt til sosiale medier en tidstyv slik at overtid må diskuteres for å kunne svare på henvendelser i nåtid?

 Her tror jeg mange bruker sosiale medier for å prøve seg frem, rett og slett. Jeg er spent på svarene dere får. Husk at det er mange som ”gruer seg” for å måtte ta sosiale medier i bruk. Vi er forskjellige personligheter og noen tilpasser seg bruk av ny teknologi raskere enn andre. I denne sammenheng handler det om utdannelse, forståelse for viktigheten av å kunne kommunisere og knytte til seg viktige kompetansepersoner (dette er viktige for markedsledende virksomheter) og delta i kunnskaps deling. Mange elementer ved bedriftskulturen vil nok styre hvem som får lov til å delta i hva – hvor og på hvilken måte.

Det er viktig at det er en kommunikasjonsleder som koordinerer, utvikler planer og programmer, fordeler oppgaver, mandater og kommunikasjonsoppgaver, og hele tiden evaluerer hva som kommuniseres og rett og slett ”foregår av kommunikasjon og relasjonsbygging”. Husk dette med at vi som kommuniserer bare er mennesker, og vi er forankret i virksomhetens fagkompetanse og strategiske plattform. Sammen med verdier omformes målsettinger til strategier for kommunikasjonsaktiviteter. Alle kan engasjere seg og kommunisere, men det er viktig at noen har ansvar og oversikt, slik at ikke rollene blir utydelige og viktig informasjon ikke kommer frem til rette fagperson eller leder. Jeg synes dere skal snakke led lederen av Stormberg. Han vil helt sikkert være med å bidra.

De virksomheter som vil kommunisere på en god og strategisk måte er mer heterogen organisk strukturert. Dette er åpne virksomheter som forteller sannheten til enhver tid. Det motsatte er lukkede og byråkratiske virksomheter, som vi gjerne finner i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor. Sikkert også derfor e-governance er et eget fag.

Ansatte i organisasjonen er gjerne organisert etter fagekspertise roller iht å skape virksomhet, profesjonalisere faget, selge sine produkter og tjenester. De kommuniserer internt og eksternt for å få frem gode budskap, samarbeide om kommunikasjon og produktutvikling - SAMT knytte til seg viktige kompetansepersoner og virksomheter. Alle har denne muligheten. Det er opp til ledelsen å definere evt prosjekt (som gjerne er utvikling på siden av organisasjonen) roller og mandat iht utvikling, kommunikasjon og nettverksbygging.


Dere har sikkert sett TV-serien Undercower –boss. For store virksomheter som har såkalte ”tette skott” (lite samarbeid og kommunikasjon mellom avdelinger og ledere), så er det et sykdomstegn på manglede kommunikasjon at lederen må skjule sin identitet og samarbeide med ”guttene og jentene på gulvet” for å finne ut hva som egentlig foregår i virksomheten. De burde heller tatt kommunikasjonsfunksjonen og – oppgaven alvorlig, og finne en koordinator og ansvarlig for kommunikasjon og relasjonsbygging i samarbeid med virksomhetens ledere og fagpersoner.

Stikkord som åpenhet, gjennomsiktlighet (Wiki-leaks er et sykdomstegn på lukkede virkomheter), gjensidig nytte, harmoni, mandat og mulighet for å kommunisere og knytte til seg kompetansepersoner og virksomheter, godt arbeidsmiljø, høy kompetanse og organiske strukturer er gode stikkord. For ledere gjelder det å kunne samtale med viktige aktører internt og eksternt og utvise positivt og ekte engasjement. Så får dere strukturere og segmentere markeder og virksomheter etter dette. Jmfr elementer å reflektere over i avsnitt 1.

4.0  Oppsummering med gode råd med på vegen.

Det er kjempebra at dere graver dere ned i viktige spørsmål som denne bacheloroppgaven skal besvare. Jeg vil tro dere får varierende svar, også som følger av hvem dere spør og iht hvor opptatt den enkelte virksomhet er av å ta i bruk ny teknologi i å kommunisere, på godt og ondt. Nå er det ikke alle virksomheter som tar kommunikasjonsjobben like seriøst. Noen har nok satt all kommunikasjon til marked og salg og at de fremstår som ”adelen” i virksomheten. Husk marked og salg har salg og inntjening som hovedfokus. De er der for å tjene penger for eierne og bruker i hovedsak 1-vegs informasjons- (tradisjonelle kanaler) og 2-vegs asymmetrisk kommunikasjon til å overtale og overselge produkter, tjenester og service.


 Kommunikasjon skal serve hele virksomheten med å samtale og bygge relasjoner til strategisk viktige målgrupper; aktører internt og eksternt. De bygger et samlet etterlatt inntrykk som også omtales som omdømme. Virksomhetens omdømme blir gjerne i tester dere har sett i avisene, definert av elementene produkter og tjenester, innovasjon, lederskap, etikk, arbeidsmiljø (hvordan verdiene utfolder seg i aktiviteter og skaper god ”kultur”), samfunnsansvar og relasjoner til sentrale kompetansepersoner og virksomheter. Dyktige fagfolk har ikke bare suveren kompetanse innenfor sitt fagområdet, men de vurderes også ut i fra personlighet (dannelse, verdier, rykter) og velvilje til å samarbeide med – ”våre signifikante andre medmennesker og deltar i grupper for vårt eget behag og nytte”.

Jeg er overbevist om at sosiale medier vil prege hvordan vi som kompetansepersonligheter – med og uten forankring i en virksomhet, kommuniserer med hverandre for å ”høre til en gruppe”.  Men også for å kunne ta vår attraktive kompetanse i bruk for å gjøre størst nytte for andre i virksomheten eller ”våre signifikante andre venner”. Mange virksomheter prøver seg frem. Det er bare å se på hva slags samtaler som foregår på Twitter: Det er ulike måter å profilere virksomheten på og delta i konversasjonen. Etter hvert som mediet utvikler seg, så utvikler vi oss iht å kunne delta i og evne til å samtale og knytte til oss sentrale aktører.

Det er noe som heter at: ”alt er en overgang”, og alt vi setter i scene for å kommunisere vårt budskap fører alltids til noe nyttig. Noen personer tar ny teknologi i bruk raskt (såkalte early adopters) for noen av oss går det noe lengre tid før vi ”tørr bevege oss inn på sosiale medier” (såkalte late adopters).  Vår hjerne har en innebygget motstand mot endring, og noen av oss føler ubehag ved å gjøre nye ting, snakke med personer vi ikke kjenner fra før osv. Virksomheter har ulike måter å drifte og utvikle sine virksomheter på, og det er forskjell på hvilken måte de fokuserer og profesjonaliserer kommunikasjon og kommunikasjons-funksjonen.


Når dere diskuterer resultatene er det viktig å se at bedriftsledere ikke er en ensartet målgruppe. De er ulike personligheter med sin kompetanse og karaktertrekk – på samme måte som vi er forskjellige personligheter. Det er derfor viktig å reflektere over at sosiale medier har vel eksistert i knappe 5 år, og at vi er i en tidlig fase, og at ”vi ” som bruker sosiale medier nå justerer oss sammen.

Alle personligheter og virksomheter, som kommuniserer, MÅ definere sitt forhold til sosiale medier. Da er det viktig å ta i betraktning virksomhetens natur kompetansepersonens profil for å finne sosiale mediers egnethet, potensiale og ENORME mulighet! Sammen i denne utviklingen vil vi alle utvikle oss, kommunikasjonsrollene blir tydeligere og det er behov for ulike retningslinjer iht hvordan realisere kommunikasjonfunksjonen, bruke sosiale medier, svare på alle henvendelser, drive kunnskapsdeling og forretningsutvikling i alle virksomhetens fagavdelinger osv.


Jeg tror på at sosiale medier vil knytte medarbeidere (fagpersoner og ledere) sammen i nettverk med andre viktige kompetansepersoner, maålgrupper; virksomheter; aktører og lokalsamfunn. Vi må tørre å kommunisere for å få nyttig informasjon inn til virksomheten, på samme måte som det er viktig å profilere kompetansepersoner og virksomheten på en HENSIKTSMESSIG måte slik at ”vi” er effektive, når våre mål og påvirker til et positivt omdømme for både personer og virksomhet. Personer har også omdømme (world of mouth) etter inntrykk av fagkompetanse, personlighet, kapasitet og velvilje (sannhet og vilje til å samarbeide og gi andre positiv oppmerksomhet).

AVSLUTNING

Nå har dere fått mye informasjon, og jeg vil tro dere har mulighet til å sortere all informasjon. Treffer dere de rette kompetansepersonene i sosiale medier, vil dere få en god og unik kompetanse om dette store potensialet. Om dere trenger noen å reflektere og diskutere med, så kommer jeg gjerne på besøk. Jeg har mine digitale spor på http://digitalstrategi.blogspot.com, Facebook (Hanne Tiller), Twitter (@45something) og Linkedin (Hanne Tiller).

Jeg vil gjerne ha kopi av oppgaven når dere er ferdig med den. Jeg skriver jo selv oppgave om dette spennende temaet, og synes dere stiller de rette spørsmålene. Send meg gjerne en versjon på hantil@online.no.

Lykke til med prosjektet og eksamener. Det kommer til å gå kjempebra!!

Vi feirer vår nasjonaldag med stolte tradisjoner. Bunader og barn i tog - "det er Norge i rødt, hvitt og blått".

Uke 20 i Twitterville!

Nasjonaldagen er et faktum, og jeg skriver et nytt blogginnlegg full av stolthet over å være en etnisk norsk nordmann med tradisjoner å kunne bringe videre. I bakgrunnen hører jeg nasjonalmusikk og hurrarop fra TV-en. De forteller historien om Norges nasjonaldag, og ulike tradisjonelle måter å feire denne på.  Jeg har etterhvert hatt mange måter å feire 17.mai på, og her viser jeg noen av dem. Akkurat denne 17.mai er det mer fristende å jobbe med master-prosjektet om kommunikasjon i sosiale medier, enn å gå ute gatelangs i regnvær. Dette er barnas store dag. Mine barn, er mine tantebarn. Barn og barn fru Blom! Tantebarna har plutselig blitt så voksne at det har flyttet inn til sine kjære og feirer dagen med "sin" familie og sine venner. Og det er jo barnetogene og bunadene som er tradisjoner på 17.mai. Det eksisterer visst nok en liste over de ulike sanger vi liker å høre;synge; spille på 17.mai.

Dette blogginnlegget vil reflektere over:

1. Nasjonaldagen med mer eller mindre tradisjonelle måter å feire denne på.
2. 17.maitradisjonen med alle de flotte bunadene og folkedraktene. Historisk tilbakeblikk.
3. Siste uken i Twitterville. Hvorfor er Twitter blitt et viktig nettsamfunn for din kompetanseprofil og virksomhet?

1. Nasjonaldagen med mer eller mindre tradisjonelle måter å feire denne på.

Mine kilder forteller meg at 17.mai ble innstiftet som Norges nasjonaldag i 1836. Det var det første året Stortinget feiret 17.mai-fest for første gang. Men den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondheim i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtaker. I 1826 gikk tusenvis i tog fra Ilevollen i Trondheim. Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17.maitalen i Christiania da han talte ved avduktingen av Kroghstøtten.

17.mai feires IKKE med militærparader, men med lokale barnetog der musikkorps og skolebarn masjerer sammen. Den norske grunnlovsdagen er BARNAS DAG. Det første offisielle barnetoget bestod bare av gutter, og fant sted i Oslo etter initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Selve ideen tilhører skolebestyrer Peter Qvam, som i 1869 gjennomførte en parade med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889.

Siden 17.mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst til Oslos skoleelever. Barnetogene på 17.mai er lokale parader av masjerende musikkorps og festkledte barn, gjerne i bunader, med flagg i hånden. I alt over 69 000 barn og voksne i tilsammen 1700 korps spiller over hele Norge 17.mai. Den nåværende russefeiringen skriver seg fra 1905. Da ble røde russeluer brukt for første gang av avgangsklasser fra de høyere skoler i Kristiania. I 1916 ble de blå russeluene brukt for første gang av russ ved Oslo Handelsgymnasium. I 2007 ble det tillatt å bruke det samiske flagget i barnetoget i Oslo. Det er stor uenighet knyttet til bruk av utenlandske flagg i barnetogene.

Jeg har hatt en lang periode hvor jeg gikk først i barnetogene med mitt korps. Vi startet kl 7 (om morgenen) med ulike konserter til stor glede for lokalbefolkningen i alle aldre. Etter å ha vært rødruss, student og engasjert tante, og heiet meg hes, har jeg tilbrakt mange flotte 17.mai på sykkeltur i marka med flagget på bagasjebæreren, eller samlet til en hyggelig lunsj på Hurtigruta med gode kollegaer. Ulike uterestauranter har hatt sitt hovedsete, og mang en 17.mai-middag har blitt fortært på populære restauranter. I år bruker jeg dagen til å øke min kapasitet mentalt og fysisk her hjemme i Lillestrøm.

Jeg får fortsatt godfølelsen når jeg hører musikkorpsene spille på 17.mai. Jeg har mine favoritter. En mer og mindre offisiell liste viser at det er disse sangene;masjene vi liker å høre på 17.mai:
- Norge i rødt, hvitt og blått
- Gammel jegermasj
- Syttende mai er jeg så glad i
- Ja, vi elsker dette landet
- Vi ere en nasjon vi med (Smaagutternes Nationalsang)

2. 17.mai tradisjonen med alle de flotte bunadene og folkedraktene. Historisk tilbakeblikk.

Det er ikke bare korpsmusikk som inspirerer meg på Nasjonaldagen. Det er også det store mangfoldet av bunader på små og store - kvinner og menn. Jeg synes bunader er fantastiske festplagg. Jeg ønsker meg sterkt en slik. Det er mange å velge mellom for dem som har familie og gårds-tradisjoner fra flere kulturer i Norge.  I stor grad bygger folkedrakter seg på ulike felleseuropeiske moter fra 17 - 1800 tallet. I Norge startet et aktivt arbeid for å skape nye drakter fra begynnelsen av 1900-tallet.  Disse nye draktene ble kalt bunad, som stammer fra det norrøne bunadr (utstyr til hushold, klær..).

Ordet drakt kommer fra middelnedertysk. Bunadsbevegelsen fikk sitt folkelige gjennomslag på 1930-tallet. Bunad er et begrep som brukes om ulike festdrakter. De er konstruerte i første halvdel av 20.århundre og meget løst basert på tradisjon. De er inspirert av folkedraktene, som hadde sin storhetstid hos bondebefolkningen på 17-1800 tallet. Bunad er i dag en samlebetegnelse på autentiske folkedrakter som brukes som moderne festdrakter. I Norge har bunadene fått et mer nasjonalromantisk gjennomslag enn det som er vanlig for festrakter i resten av Europa.

Mange av de draktene, som i dag selges som bunader, er i stor grad konstruert på 1930-1940-tallet. Og de fører med seg en viss tradisjon av skikk og bruk, skal vi tro enkeltaktører på Twitter i går (på 16.mai). Bunader er jo det fineste plagget man kan ha, og det er dem som hevder at det er kun personer fra landet - eller bøndene, som har lov å bære dem ved festlige anledninger. Jeg synes dette er virkelig gammeldags tankesett. Jeg har lenge vært byjente, og jeg ønsker meg en bunad fra Romeriket, nærmere sør på Romeriket. En dag blir drømmen virkelighet!

Jeg kan forstå at det forventes at du opptrer med verdighet i bunad. Men å hevde at man ikke skal spise pølser og is, og i hvertfall ikke hoppe og danse i bunad, er å trekke gamle oppdragervirksomhet litt vel langt? Jeg kan godt se at sykkel og bunad ikke hører sammen, i hvertfall for damene. Det er vel en kunst å sykle i en fotsig folkedrakt. Jeg synes vi skal fortsette å mordernisere folkedrakter for vår tid i 21-århundret.

Folkedansbevegelsen som startet konstruksjoner og rekonstruksjoner av drakter basert på lokale tradisjoner, holdes fortsatt i hevd. Nå har vi også fått nye verktøy for å finne og dele kunnskap om denne folkedrakt-forskningen. Bunader er rene festdrakter, og folkedrakter er lokale klesdrakter med et utall av variasjoner og bruksmåter. Landsnemda for Bunadsspørsmål, opprettet i 1947 vil nok fortsette å få veiledningsoppgaver i spørsmål angående bunad. Jeg håper dette blir en veiledning i form av samtaler og råd, og ikke oppdragende kommunikasjon som den vi var vitne til på Twitter i går kveld.

3. Refleksjoner knyttet til den siste uken i Twitterville.

Jeg fortsetter å samle erfaring fra aktiviteter i sosiale medier. Jeg har reflektert noe knyttet til at det er nasjonaldag i dag og bunadenes tradisjon. Kommunikasjon i sosiale medier kan være så mangt. Det er de gode samtalene og konversasjonen om interessante saker som er sentralt. I dag fikk jeg et tips på Linkedin jeg vil bringe videre til mine lesere:

Gratulerer med dagen! Om jeg hadde visst det jeg vet nå, så kunne kanskje relasjonene vært sterkere og de mange ulike sosiale tilknytninger mange fler. Det er derfor viktig å ha i minnet at:
- Jeg er stolt av deg! Kanskje de viktigste 5 ordene vi kan bringe videre. Det er viktig å gi hverandre positiv oppmerksomhet. Jeg synes det er viktig å bringe samtaler videre, og derfor blir kritikk kun for kritikkens skyld, ganske unødvendig.
- Hva er din oppfatning? 4 viktige ord som er verdt å stille. Jeg synes vi er flere som kunne vært flinkere til å lytte til samtalen, og argumentene, før vi svarer. Og, ja vi er forskjellige når det kommer til villighet til å bruke mental energi til å forstå. Det er bare det at tillit og troverdighet må man gjøre seg fortjent til.
- Vær så vennlig! 3 kjempeviktige ord. Ingen kan forlange positiv oppmerksomhet eller bidrag om man ikke er villig til å gi noe i utgangspunktet. Å være vennlige mot hverandre burde være enkelt..?!
- Tusen takk! Jeg setter stor pris på mine venner og de bidragene jeg får. Og får jeg gode positive tilbakemeldinger på tweets eller kommentarer, eller blogginnlegg for den saks skyld? Ja da vokser jeg på dette. Takk for alle gode bidrag, alle sammen!
- Jeg. Er vel det minst viktige ordet av dem alle i en samtale.

Vi gjør oss erfaringer i sosiale medier, og vår sosiale kapital og kollektive tilknytninger vokser med erfaringene. Jeg synes dette er kjempespennende. Følgere og venner kommer og går. Jeg får også stadig vekk henvendelser fra personer som vil bli min venn eller være tilknyttet mitt nettverk på Linkedin. Jeg svarer ja på henvendelsene, og gleder meg stort over å bli spurt. Vi får gjennom ulike samtaler og meningsytringer justert våre verdier til å passe inn i fellesskapet vi alle er avhengige av. Og det er i den konteksten jeg lot meg provosere over oppdragende handlingsalternativer til hvordan man opptrer i bunad og ikke (jmfr pkt 2.).

Våre historiske tradisjoner kan justeres inn i moderne tid. Våre dannelsesverdier likeså. I Norge har vi vært gjennom en økonomisk og kulturell vekst siden 2.dre verdens krig. Det er mange gode kulturelementer å samle på, og som gjør oss nordmenn unike. På 17.mai kan vi vise den norske selvtilliten. En selvtillit vi har fått ved hardt arbeid og troen på de gode gener og tradisjoner vi er oppvokst med.

Jeg vil derfor før jeg reflekterer videre, sitere fra en hit - en vise fra 1963, sunget av Jens Book Jenssen med Carsten Kloumanns kor og orkester:

Hvor hen du går i li og fjell
en vinterdag, en sommerkveld ved fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutrær
til havets bryn med fisker vær, og til de hvite skjær.
Møter du landet i trefarvet drakt
svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.
Se en hvitstammet bjerk opp i lien
rammer striper av blåklokker inn.
Mot den rødmalte stuen ved stien
det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvit som det hvite er sneen
og det røde har kvellsolen fått
og det blå gir sin farve til breen
det er Norge i rødt, hvitt og blått!!!

Twitter har endret den digitale verdenen av sosiale medier. Hva er din digitale narrative? Vi har mye spennende i vente fremover, vi som har valgt å være aktive på sosiale medier. Ved siste opptelling var det 1 billion tweets i uken. Og det vokser. Jeg har selv holdt engasjerende foredrag om hvordan ta i bruk sosiale medier, og Twitter spesielt. Akkurat som når internettet kom i 1994, så er det mange motforestillinger om å ta den nye digitale teknologien i bruk (typisk "not invented here"-problemstilinger). Det er derfor på sin plass å avlive noen myter:

- 140 tegn er ikke nok for å drive samtalen videre! Vi har vendt oss til å være enkle og tydelige i vårt budskap. Noen av oss har studert, og praktiserer, retorikk. De vise påstår at vi har blitt konfortable med kun 140 tegn. Og så er diskusjonene med flere deltagere delt opp i enkeltargumenter.
- Twitter er ikke egnet for virksomheter! Stadig flere virksomheter profilerer sine nettsider og kommunikasjonsbudskap gjennom Twitter. Vi knytter oss til interessante kompetansepersoner, politikere og aktører i "eliten". Virksomheter har i stadig større grad integrert sin kommunikasjon i mikroblogging. Og dette er gøy for alle aktører.
- Twitterspråket er både forenklet og komplisert! Man blir jo vant til nye måter å kommunisere på gjennom tweets, RT, #harstags og @avsender - svar og utspill. Vi husker hvordan vi lærte mobil - SMS-forkortningsspråket. Twitter har sitt språk, på samme måte som Facebook har det med sine likes, poke, kommentarer, fans, hva tenker du på osv.
- Facebook er da mye enklere! Ja, kanskje det. Det startet kanskje med Facebook - tekst og bilder på veggen til hverandre. Twitterville er en helt annen verden. Mikroblogging på 140 tegn gjør oss i stand til å føre et tydelig språk, og vi kan bruke vår fantasi i formidlingen for å fremstå som lekne, seriøse og personlige. På denne måte knytter vi sosiale bånd, deltar i konversasjoner i nåtid og det hele gir oss en illusjon av å være sosiale. Twitter har sin egen dynamikk og etikette (hvordan svare, lenker videre, henviser til tidligere deltagere osv). Vi bygger vårt samlet sett (etterlatte inntrykk) image.
- Jeg finner ingen kunder på Twitter! Vi er alle mennesker med personligheter som samtaler og utveksler argumenter, ideer og kunnskap. Noen sender ut meldinger i hytt og pine. Andre forsøker å sette i gang gode samtaler knyttet til avisinnlegg, blogger og nettsideinformasjon. Det er flere som deler og lenker kunnskap videre. De fleste lytter og er observatører (ca 60%). Minoriteten kommenterer og bringer informasjonen videre til andre interessante nettverkspersoner (10%). Vi er personer med forankring i vår profil og vi knytter til oss kompetansepersoner, virksomheter og følger merkevarer.
- Jo flere følgere, jo større utbytte. Kvanitet er jo interessant i seg selv. Jeg er stolt av alle mine venner, følgere og connections. Gjennom Twitter kan vi bygge kunnskap og kjennskap til målgrupper. Vi er alle tilstede som medmennesker og av fri vilje. Å ha muligheten til å knytte til seg kompetansepersoner som er genuint opptatt av å samtale med oss, og følge vår virksomhet, er veldig nyttig. Kvalitet i samtalene er derfor viktigere enn kvantitet.
- Twitter er alt jeg trenger! Twitter bygger kunnskap i saker og relasjoner på lang sikt. Hva er din kompetanseprofil og forankring? Engasjementet starter hos hver enkelt, og alle kan engasjere seg i samtaler og meningsutveksling. Vi trenger å være opptatt av å lytte og bidra med vår kunnskap, før vi kan forvente å samle inn bidrag til oss. Jmf diskusjonen om viktige ord i innledningen til dette avsnittet.

Vi kan alle bidra med kunnskap på vår måte slik at det samlede bidraget blir mer enn 1+1. De ulike sosiale tilknytningene vi skaper er verdifulle på lang sikt. Alt vi gjør bidrar med noe, så lenge vi klarer å gi hverandre positiv oppmerksomhet og gjensidig nytte og takknemlighet.

Mitt engasjement i sosiale medier har gitt meg denne statusen (pr 17.mai 2011):
- 580 venner på Facebook. Jeg får stadig venne-henvendelser.
- 950 followers på Twitter.
- 323 connections på Linkedin. Stadig flere vil bli tilknyttet mitt nettverk.
- 24 blogginnlegg med 13 følgere.


Lykke til videre i sosiale medier. Og snart er hurra-dagen over:-).

Sosial nettverksbygging gjennom sosiale medier. Hvordan kan vi drive aktiv jobbsøking med ny teknologi?

Uke 19 er i gang og jeg er ferdig med eksamen i Master-of-Management PR-ledelse og strategisk kommunikasjon. Ett års studier er formidlet via 3 eksamensoppgaver - skriftlig levert etter 5 timers intens jobbing. Det var kjempegøy!!
Eksamen var bare oppvarmingen til det som nå står for døren: Drive med forskning, kunnskapsinnsamling og utvikle modeller som kan beskrive hvordan virksomheter kan kommunisere for å foredle sitt positive omdømme. På vegen til å finne noen modeller og anbefalinger, skal jeg selv jobbe med kommunikasjon og sosial nettverksbygging gjennom sosiale medier. Da blir det å finne frem nyeste forskning om helheten knyttet til min problemstilling, og samtidig omforme disse til praktisk handling. Jeg har allerede fått flere henvendelser fra virksomheter som ønsker å ta sosiale medier i bruk for å styre kommunikasjon og potensiell relasjonsbygging mot deres web-sider.

Jeg har også hatt anledning til å vise hva som skal til for å rekruttere kompetansepersoner til virksomheter - på den ene siden - og hvordan aktive kompetansepersoner kan drive sosial nettverksbygging gjennom sosiale medier - på den andre siden. Så gjenstår det å se om de to ulike prosessene treffer hverandre.

Det er morsomt å bli spurt om å holde foredrag. Samtidig som det er inspirerende å virkelig finne ut hvordan dynamikken omkring sosiale medier; digitale medier knyttet til teknologiplattformen web 2.0, egentlig fungerer. Gjett om jeg har mye spennende arbeid foran meg fremover.

For å gi leseren et lite innblikk i dette med rekruttering og jobbsøking gjennom sosiale medier kan gjøres, vil jeg at dere blir med meg videre:

1) Hvordan bruke sosiale medier?

Det er fullt mulig å bedrive aktiv jobbsøking og rekruttering med den nye teknologien. For mange av oss er dette med fordelene med å bygge nettverk gammelt nytt. Mange blir overrasket over å se hva sosiale medie-kanaler kan bistå med i denne prosessen.

Det finnes et stort arbeidsmarked som eksisterer i tillegg til det annonserte arbeidsmarkedet i Aftenposten og i lokalavisen. Det gjelder å finne kandidatene og virksomhetene som har en kompetanse man er interessert i å ta i bruk. Den nye web - teknologien representerer en større mulighet for å samtale og knytte til seg et nettverk av kompetanse - personligheter og - virksomheter. Absolutt alle kan finne muligheter, samtale og engasjere seg.

Jeg tror vi alle oppnår mye om vi tar ansvar for egen utvikling og tar i bruk de mulighetene sosiale medier representerer. Det er fullt mulig å nå våre målsettinger med de ressursene vi er utstyrt med. Vi kan alle utnytte og øke vår mentale kapasitet (mindfullness). En god profil sammen med god kunnskap om sosiale medier, er et stort potensiale. I dette "arbeidsmarkedet" finner vi et mangfold av kompetanse, personligheter som samtaler og konverserer om ulike saker, og vi finner kapasitet av ulike slag. Det er et stort mangfold hvor de som har godt kjennskap og stor arbeidskapasitet vinner venner og finner nye spennende jobber. Kan vi la være å ta dette potensialet i bruk?

2) Hvordan skape engasjement og godt "etterlatt inntrykk" i sosiale nettsamfunn?

Vi alle har stor nytte av å forstå hvordan vi medmennesker snakker sammen og samtidig bygger relasjoner til våre "tilfeldige andre venner, bekjentskaper, kontaktpersoner, følgere osv". Å søke jobber og finne aktuelle kandidater til definerte stillinger, er en avensert kunst. Mitt råd til alle parter er å bli gode til å markedsføre egne tjenester og kompetanse, for deretter å bygge nettverk i sosiale medier. Det er ikke bare enkle "etterlatte inntrykk" som gjelder, men world of mouth.

Dersom vi posisjonerer oss riktig og finner vår unike kompetanse, så er det liten konkurranse å snakke om. Merkevarebygging gjelder for personer, grupper, selskaper og andre organisasjoner i det store nettverkssamfunnet. Samfunnet er knyttet sammen i nettverk gjennom ulike sterke og svake tilknytninger og bånd. Det har jeg snakket MYE om i tidligere blogginnlegg. Det gjelder også for dem som er ute og søker lykken i å kunne fortsette sin karriære i en ny virksomhet (med positivt omdømme).

Internett har uante muligheter. Vi mennesker har hatt gode samtaler og knyttet oss til kontaktnett hele livet. Nå er det mulig å gjøre nettopp dette i full offentlighet. Sosiale medier gir oss "vanlige dødelige" en ny synlighet med muligheter for å få positiv oppmerksomhet, og det å vise til god samtalekunst og dele kunnskap. Vi trenger påfyll på alle måter og det er spennende å dele kunnskap, formulere innspill og blogger, samt å kommentere og videreforedle andres innspill og innhold i blogger. De nye digitale sosiale mediene gir oss mulighet til å kommunisere 2-vegs med den symmetri og asymmetri som trengs for å bli sett og forstått på en god måte. De nye nettmulighetene tar vare på det at vi mennekser lever i sameksistens med andre personligheter, grupper og lokalsamfunn i nettverkssamfunnet.

World of Mouth: Det samlete etterlatte inntrykk som blir oss personligheter til del som følge av at vi kommuniserer og bygger relasjoner til hverandre i nettsamfunnet. Det er mange ulike samtaler og former for meningsutveksling. Kommunikasjon er jo alt vi iverksetter for å få oppmerksomhet om det budskapet vi produserer i samtalene. Dette gjør meningsbrytingen spennende, og de ulike tilknytningene er enten løse eller tette bånd. Det kommer an på selve konverasjonen og situasjonen den forekommer i. Det samlete etterlatte inntrykk, eller world og mouth, bør være på pluss-siden om det skal komme til nytte.

3) Hvordan kan vi så nå målet med de ressurser vi har?

De viktigste funksjonene i sosiale medier er informasjonsinnhenting ( og - deling), deltagelse i samtaler og engasjement. Vi kal alle la oss engasjere i viktige saker. Og særlig i å bygge opp en ny karriære innenfor et nytt fagområde. Til dette hører det med et aktivt nettverk. Det kan vi få til ved å ta Linkedin aktivt i bruk. Dog er det et par elementer som må til før vi er klar for å samtale.

Godt forarbeid er viktig for å kunne komme godt i gang med å kommunisere og knytte oss til kompetansepersoner for å nå målet vårt.

Første steg: Starte med en evaluering av egen kompetanse, personlighet og kapasitet. Man kan gjøre dette med å snakke sammen og ved å skrive inn sitt navn på Goolgle Serach. Det er overraskende mange ganger å se hva som havner på Google. Det heter jo nå: "What happends at Vegas, stays in Google".

Steg to: Når vi har kompetanseplattformen klar, så gjelder det å forsøke å se helheten med å finne ut hva som er din unike kompetanse og personlighet. Vi har alle gjort oss erfaringer fra tidligere arbeidsoppgaver og strategiske prosesser. Noen av oss tar master-eksamen etter ett års studier for å kunne være oppdatert innen sitt fagområde. Mulighetene er mange for å være unik og kunne tilby det nye virksomheter - i den nye offentligheten - er interessert i . Gjensidighet og verdiskaping er viktige elementre i sosial kompetansebygging.

Når vi velger målgrupper, møteplasser og medier: Som alltid trenger vi å kjenne markedet og dynamikken. Vi kjenner selvsagt til den bransjen hvor vår unike kompetanse (-personlighet) har noe av verdi å tilby. Så gjelder det å finne ut hva som kan støtte oss i arbeidet med å nå frem til interessante kompetanse-virksomheter. Hvor skal samtalene foregå? Jeg vil si i avtagende rekkefølge: Linkedin, Linkedin-grupper, 1-1-møter, Twitter, blogg,  e-mail og Facebook (ikke glem å slette de lite flatterende bildene).

Når vi har oversikten over møteplasser og målgrupper av virksomheter: Da er det på tide å spisse sin formulering av kompetanseplattform og våre digitale historie. Det er uendelig mange årsaker til at man er aktiv på jobbmarkedet, eller kandidatmarkedet, for den del. De ulike virksomheter, daglige ledere, bemanningsselskaper og rekutterere er en manfoldig forsamling. Dette er ikke ensartede grupper med definerte beskrivelser. Nei - da: Vi er alle medmennesker som samtaler for å få oppmerksomhet. Intet mer eller mindre!!

Så: Hva slags effekt er du på jakt etter? Det er spennende å knytte kontakter og bygge nettverk. Vår sosiale hjerne er skrudd sammen for at vi nettopp skal trives med dette. Vi lever jo i sameksistens, og vi er alle sosiale konstruksjoner. Jeg har snakket MYE om dette i tidligere blogginnlegg. Det er et mangfold av effekter av sosial nettverksbygging i sosiale medier: Nettverkskontakter, ny kunnskap, innsalg, spennende meningsutveksling og signaler om hvorvidt vi har en oppdatert og unik kompetanseprofil. Vi bidrar alle på vår måte med råd og verdier til gjensidig nytte. Ny kunnskap og ideer, nye venner, justert identitet, vi vil behage og overbevise, og vi kan ha mulighet til fortolke holdninger og atferd. Ja alle disse akademiske temaene jeg har beskrevet og reflektert over i tidligere blogg innlegg ->:-D

4) Så det er det bare å gripe sjansen!

Det er selvsagt at vår kompetanseprofil skal være interessant, unik og være relevant for de målgruppene (personligheter og virksomheter) vi ønsker å nå. Den digitale endringskraften ligger i at vi skaper innhold i samtalene sammen og for hverandre. Vi deltar gjennom vårt engasjement i interessante temaer og problemstillinger. Vi knytter kontakter til hverandre samtidig som vi konverserer. Det gjelder da å bygge en gjensidig plattform av tillit for å kunne samtale oss frem til gjensidig nytte, harmoni og større behag. Dette er en avansert kunst. Dette går greit om begge parter tar ansvar for å få til og bli engasjert gjennom gode samtaler. At den ene har en posisjon over den andre, kan tillate seg negative personkarakterestikker eller driver med annen destruktiv atferd, er IKKE det sosiale medier er til for. Denne formen for å demonstrere er asymmetri som ikke fører noe sted, bare ubehag og dårlig samarbeidsklima.

Det som driver oss alle medmennesker til konstruktive samtaler, er det sosiale illusjonen vi får at å TILHØRE en gruppe eller nettverk. Jeg vil derfor avslutte med å fokuset mot følgende senderegenskaper for oss som er opptatt av å konversere og knytte nettverk for å nå våre mål:
- vis frem en troverdig kompetanseprofil - den ekte. Ikke den konstruerte som skal "selges"inn. Være deg EKTE selv.
- vis tilbørlighet til å fortelle sannheten. Digitale medier fremmer symmetri: åpenhet, gjennomsiktighet, gjensidig nytte og positiv oppmerksomhet. Å skule evt negative egenskaper kan fort bli avslørt om du forholder deg lukket til dine verdier og negative egenskaper.
- vis deg frem som den attraktive personligheten du er. Finn ditt beste, hold deg i form og i aktivitet. Det hjelper å se profesjonell og ekte ut. Kroppspråk, effektiv flyt i samtalen og utseende skaper gode assosiasjoner hos den du samtaler med. De umiddelbare etterlatte inntrykk skal samlet være positive. Det betyr også at nettmobbing av ulike karakterer er et dårlig sjakktrekk.

Ja - hva kan jeg si. Lykke til! Jeg formidler mer om profesjonell forretningsutvikling gjennom Linkedin og blogg i fremtidige blogginnlegg. I mellomtiden er det bare å sende evnt spørsmål og ønsker (samtaler, foredrag, prosjektdiskusjon..) til hantil@online.no. Vi samtales!

Kom Mai du skjønne milde. Hvordan kan vi ta i bruk vår kollektive oppmerksomhet når vi ønsker å kommunisere på en slik måte at vi hindrer risikosaker til å utvikle seg til kriser? Hva innebærer god krisehåndtering om " uhellet" skulle være ute?

Det er 1.ste Mai, solen skinner og markblomstene dukker opp både her og der. Jeg lar meg inspirere av våren og alt det lysende og potensielle den bærer med seg. Så er også 1.ste Mai en dag med store tradisjoner og "program for dagen". Jeg liker gode tradisjoner, men forsøker å holde meg nøytral til politikk og fagforeningsarbeide. Jeg respekterer de gode gamle tradisjoner som at 1.ste Mai er arbeidernes frihetsdag: " Opp alle jordens bundne trelle og i som sulten knuget har". Ja jeg har måttet jobbe hard for mine suksesser og meritter i arbeidslivet. Jeg var derfor forberedt på at jeg skulle nyte dagen ute i naturen - en håndsrekning borte fra talene på Torget i Lillestrøm med alle kafeene stengt osv. Ja - for jeg ble egentlig veldig overrasket over at Elixia holder åpent på en dag som dette. Jeg lot meg rive med og har akkurat kommet hjem etter en hard treningsøkt på Elixia. Denne ble avsluttet med cappuchino og rosinboller. For det er jo feiring på gang i dag.

Refleksjoner over mentale prosesser og kollektiv kapital: På en dag som dette vil jeg kort reflektere over hvordan vår kollektive oppmerksomhet fungerer og hva som kan være smart for virksomheter å tenke gjennom dersom man ønsker å kommunisere på en så god måte at man hindrer at risikosaker og "uforutsette" hendelser får utvikle seg til kriser. God krisehåndtering og krisekommunikasjon er siste sentrale tema på min veg mot eksamen i master-of-management i kommunikasjon på fredagen som kommer.

Dette har vært en inspierende uke på mange måter: Jeg har bl.a fått anledning til å engasjere en gjeng med modne kvinnelige ledere (i Fredrikstad) med fokus på strategisk kommunikasjon gjennom sosiale medier og samtaler om digitale narratives. I 2 samfulle timer hadde vi diskusjon om sosiale mediers potensiale og tekniske elementer for å komme i gang med andre sosiale medier enn Facebook. Min vandring i disse kanaler har skapt debatt og nytt nettverk:
- 468 venner på Facebook
- 840 followers på Twitter
- 294 connections på Linkedin. Det dukker stadig opp nye nettverksmuligheter og oppdrag. Mye nytting informasjon om kompetansebehov i virksomheter som trenger en strategisk senior kommunikasjonsrådgiver.
- 22 blogginnlegg og 12 følgere. Stadig kommentarer fra andre aktører som observerer uten å bli nevneverdig engasjert av den grunn. Gode tilbakemeldinger er alltid morsomt!

En fellesnevner i fagkompetansen om "fremdragende kommunikasjon" er at enkeltelementer er en sosial konstruksjon: Jeg har dukket ned i fagkompetansen om prosessen fra risikovurdering, til kriseplan og - beredskap til hensiktsmessig krisekommunikasjon. Det handler om å være proaktiv fra starten av og skreddersy strategisk og taktisk kommunikasjonsarbeide i tråd med dette. Som en hilsen fra våre venner Frandsen og Johansen (2010) ved Universitetet i Århus, har jeg følgende beskrivelser om hvilke informasjonsprosesser som bidrar til å øke vår kollektive oppmerksomhet. Noe som også på moderne kalles for "mindfulness" (gamle teorier i ny innpakning - funker alltid):
- kunsten er å være hjertelig tilstede med å være lydhør og aktiv på mange måter (øke kapasiteten)
- fornuften tilsier at vi tar signaler og vier vår oppmerksomhet på evnt mistilpassinger og muligheter
- vi må foreta reelle fortolkninger og bruke nok mental energi til å prosessere tilgjengelig informasjon; kunnskap (sentral prosessering av informasjon- og kunnskapselementer)
- jobbe på en måte som viser at vi er i forkant av saker og uforutsette hendelser (proaktiv). Det gjelder å se utviklingspotensialer og være suveren i det vi gjør
- jobbe hardt for å være, og forbli, motstandsdyktig og ved god helse
- utvise gjensidig respekt for ekspertise i et mangfold av fagområder og ledelsesperspektiv
- bruke relevante fakta i arbeid med kommunikasjon og relasjonsbygging ( i vårt nettverkssamfunn)
- klarer vi å analysere, planlegge og handle samtidig, vil vi kunne være i aktivitet og dra nytte av læringspotensialet. Vi må takle både plusser og minuser på en HENSIKTSMESSIG måte!

Nå er det slik at vi mennesker lever i sameksistens med andre mennesker og grupperinger i nettverkssamfunnet: Vi bygger vår selvfølelse, selvtillit, holdninger, verdier, troverdighet og legitimitet ved å samtale og knyte kontakter til hverandre. Dette siste er en mellom-menneskelig verdrettet kulturell dimensjon. Vi tar til oss de verdier, normer og handlingsstrategier som kulturen i "vår gruppe", "vår virksomhet" eller "vårt lokalsamfunn" er preget av. Disse viktige elementer kan også fungere som motivasjonsdrivere for våre samtaler og relasjonsbygging til ulike aktører. I nettverkssamfunnet påvirker vi hverandre og gruppa, virksomheten og lokalsamfunnet samtidig. En god sirkel. Vi tiltrekker oss folk vi liker, som har de samme holdninger som oss og som er ute etter gjensidighet, balanse og velbehag.

Alle de ulike verdi- og begrepsdefinisjoner innenfor kommunikasjonsområdet er sosiale konstruksjoner: Kognitive og affektive prosesser som gjør at noe kunnskap er bevisst og at vi får signaler og ubevisst kunnskap vi bør ta med i betraktning når vi etter sigende skal jobbe fremdragende. Jeg har snakket om intellektuell -, sosial - og kollektiv kapital i tidligere blogginnlegg. Det er med andre ord viktig at alle aktører - eller mennesker - som deltar, eller blir berørt, forstår hva som foregår. Når vi omtaler prosessen fra risikovurdering - til kriseplan og -beredskap - til hensiktsmessig krisekommunikasjon snakker vi om disse ulike elementene av strategisk proaktiv prosessorientering:

- ved å være i forkant kan vi identifisere, analysere og panlegger for å eliminere, redusere og generelt kontrollere risiko. Gjennom god dialog med medarbeidere kan vi forankre strategi, policier og kulturelementer. Risiko som vurderes er uregelmessige saker, trender, holdninger, samspill og andre ulmende viktige signaler. Da gjelder det at hjernen er oppmerksomt rettet mot muligheter i virksomhetens omgivelser.

- dette er en on-going prosess med muligheter for konstruktive endringer av forretningsvirksomheten. Vi beskriver det som å forhindre, forberede, håndtere og lære av potensielle kriser. Og selvfølgelig av selve krisehåndteringen. Bare pass på at ikke håndteringen resulterer i en ny krisesituasjon (dobbeltkrise).

- vi finner en spennende retorisk tradisjon når vi ser på krisehåndtering som et viktig bidrag til å rette opp positiv symbolsk kapital (image og omdømme). Er omdømme vårt positivt, og vi ikke har en historie av kriser å vise til, vil den negative effekten på omdømme ikke vare lenge.

- som nevnt tidligere må vi være mentalt forberedt på "det uventede" og andre avvik fra balanse og harmoni. Dette er kunnskaps- og relasjonsledelse på avensert nivå (jmf Frandsen og Johansen, 2010). Vår symbolske kapital får vi i interasjon og samspill. Vi kommuniserer og bygger samtidig en relasjon med ulike linker, alt ettersom hvor godt kjente, private og åpne vi er i prosessen. Når vi gjenoppretter vårt "gode navn og rykte", så finner vi muligheter hvor vi kan bidra med ny kunnskap - for stadig og bli bedre til "det vi holder på med".

- all mulig kommunikasjon foregår i nettverkssamfunnet. Dette er en pågående prosess som aldri tar slutt. Ulike situasjoner - de positive og de negative - går om hverandre og vi snakker med, mot, til og forbi hverandre. Ikke rart det blir uorden og kaos enkelte ganger!

- det er spennende å lese om sosiale konstruksjoner, kognitive fenomener og mentale forestillinger. Uansett: Hvordan vi "ser"signaler, fortolker ny kunnskap og handler er alle viktige elementer i det å ta godt vare på et positivt omdømme. I virksomheten har vi en strategisk plattform (Visjon, Misjon, Forretningside, Strategiske mål, Digital strategi og taktiske mediemål..) som er, forhåpentligvis, godt forankret. Det er viktig å involvere eksterne viktige aktører i dette arbeidet også. Da vil kulturen i ulike grupper og virksomheter ha en positiv innflytelse på hvordan vi, og våre strategiske interessenter, oppfatter og reagerer på kriser. Å bruke nok tid her, kan spare oss for ressurser og reduserin symbolsk kapital siden.

Tvilen vil komme virksomheten til gode: Når så uflaksen spiller oss et puss, eller uhellet "er ute", så gjelder det å respondere på en hensiktsmessig måte. Hva slags kriseresponsstrategi vi velger er avhengig av situasjonen virksomheten og våre strategiske interessenter befinner seg i. Interessentene vurderer virksomheten som helhet. Og har vi gjort jobben vår med kommunikasjon og relasjonsbyggingen, vil vårt positive omdømme kunne fungere som et skjold over for risiko og kriser.

Har vi et godt omdømme, vil interessentene fortsette å ha fokus på de positive aspeketene ved virksomheten: De er villige til å revurdere de opprinnelige forventningene med ny kunnskap og ignorere negativ informasjon. Så har vi gode relasjoner med omverdenen og "er på nett" hele tide, vil dette påvirke hva slags kriseansvar ekterne elementer vil gi oss under krisen. Vi vet alle at - vi er bare mennesker, og vi gjør feil. Tvilen kommer oss til gode. Det er bare det at vi ikke må ta for lett på denne oppgaven (kriseberedskap, - håndtering og - kommuniksjon). Det er ingen automatikk i at dårlig krisehåndtering, blir vurdert positivt. Som vi har diskutert tidligere så blir vi mer ekstreme i samme retning - det vil si at om vi har noe negativt i historien vår om krisehåndtering, så vil dette fungere som et klister mot flere negative hendelser, og kan hende dobbeltkriser. Vi reagrer bare som forventet av interessentene.

Krisen er en prosess som gir muligheter for positive forandringer:  Krisen er en begivenhet som virksomheten ikke vil ha tilbake. Den krever aktive tiltak, siden den gir oppmerksomhet til de svake sider av virksomhetens ulike systemer. Vi snakker om muligheter til å fornye, endre, stramme opp og korrigere. God kriseledelse er ikke luksus, men avgjørende for hverdagsforretningen i vorksomheter som konkurrerer med hverandre. Nå gjelder det å håndtere situasjonen på en hensiktsmessig måte. Forsøk også med å improvisere. Det gjelder hele tiden å tilpasse seg situasjonen for å kunne skifte kurs når dette plutselig blir nødvendig. Siden jobben er å bygge videre på vår positive symbolske kapital, så er det kunnskap, god moral og retorisk dannelse, og velvilje (og empati) som gjelder.

Krisehåndtering handler om å kjapt rette opp symbolsk kapital: Skyld følelse er en uønsket tilstand som dukker opp hos sentrale aktører i virksomheten nå "vi" ikke innfrir de forventninger om atferd (relatert til vårt positive omdømme) som interessentene har til oss. Dette er viktig for vårt selvbilde. Det beste vi kan gjøre en å forsøke å nå våre mål gjennom gode samtaler. Det er derfor viktig at sentrale ledere i virksomheten reflekterer over følgende anbefalinger:
- være engasjert tilstede. Vi kan godt nekte for eller fordele skyld. Hold deg til fakta!
- gi konstruktiv og hensiktsmessig informasjonsflyt. Mediene har stor makt under kriser, og det å la være og si noe, f.eks, kan hende at det fører til at medier erstatter denne "manglede informasjon" med kunnskap fra ankre kilder
- vår åpen og forklar saksgang og rutiner som også ivaretar evnt skadelidde. Vi kan godt unndra oss ansvar og vi forklarer "uhellet" på en saklig og god måte
- det er selvsagt smart å forsøke å "begrense omfanget" av krisen eller uhellet. Vi skal ikke rutte med sannheten, men vi må gå saklig til verks for å få konstruktive samtaler om omfang og handling som retter opp inntrykket
- så er det viktig å ta sitt ansvar og utvise ydmykhet og empati
- en åpen og ekte ærlig unnskyldning er nødvendig. Ingenting kan ties ihjel og det er viktig å alltid bevare troverdigheten og legitimiteten overfor interessentene. Å vise til gode hensikter og velvilje til å finne en løsning vil bidra til å finne læringsmuligheter og bevare en positiv symbolsk kapital.

Lykke til!