onsdag 21. mars 2012

Om informasjonsmangfold og gode kommunikasjonskulturer i sosiale medier. Hvordan kan vi alle bidra konstruktivt med å dele informasjon, meninger og kunnskap - oss medmennesker imellom?

1. Vi er mange på jakt etter å skape en god mening i og med sosiale medier. Det oser av mangfold og nyanser som kan gi gode refleksjoner og muligheter for læring:

" It`s not information overload. It`s filter failure" Clay Shirky.

Det er uke 12 og solen skinner fra blå himmel i Lillestrøm. Det går mot vår og påskehøytid. Det har vært en spennende tid i mediene de siste ukene. Vi har sett nye situasjoner i det politiske apparatet og vi har vært vitne til et fokus rettet mot å oppnå en god kommunikasjonskultur i sosiale medier.

God kommunikasjon gjennom sosiale medier har mange spennende utfordringer å by på:
- hvordan skape en gode 2-vegs dialog hvor vi alle blir flinkere til å lytte til hverandre med interesse og empati?
- hvordan gi og ta imot tilbakemeldinger som utfordrer vår sårbarhet og virkelighetsverden?
- hva er gode retningslinjer for å sende, dele og kommentere informasjon? Hvilke informasjonsfiltre har vi?
- hvordan skape gode kontekster for å dele informasjon, erfaringer og kunnskap?
- hvem definerer innhold i begreper som spam når avsender har en god intensjon?
- hvem har egentlig den faglige troverdigheten som skal til for å sitte på "fasitsvarene"?
- hvordan kan vi som kommunikasjonsrådgivere holde inspirerende foredrag når forsamlingen har hodet ned i PC-en, Ipaden eller mobilen?

Vi har vært vitne til at kjente personligheter innenfor kommunikasjonsbransjen og politikk som hevder at sosiale medier i all sin forstand er en evolusjon og representerer en ny fase i merkevarebygging, forretningsutvikling og 2-vegs kommunikasjon. Hvor interesserte er vi alle egentlig i dialog?

Jeg tror vi alle er interessert i dialog. Noen forskere hevder at sosiale medier gir oss en illusjon av at vi er sosiale når vi samtaler om saker og tema som engasjerer oss. De viser også til at det er max 10 % av oss som er til stede som virkelig engasjerer oss i gode 2-vegs samtaler. Uansett er alle enige om at det å være mer sosial er viktig for all utvikling - enten vi snakker om personligheter, bedrifter eller fagmiljø. Det skapes et inntrykk av at sosiale medier vil på en eller en annen måte påvirke alle målgrupper i hvilken som helst virksomhet.

Jeg har selv hatt gode oppdagelser i sosiale medier gjennom mine gode on-line venner og følgere:
- 2400 venner på Facebook
-1580 followers på Twitter
- 686 connections på Linkedin
- 5200 sidevisninger på bloggene med 31 følgere. Jeg leser et stort antall blogger selv
- Google+ og YouTube sine mange visninger av hva som påvirker god kommunikasjon

Takk for de mange gode samtalene som har gitt uvurderlig læring.

2. Vi er forskjellige personligheter og vi har våre ulike oppfatninger av informasjon:

Denne opplevelsen av informasjon gir oss mening og innhold i ulike begreper. Begreper som spamming har vært diskutert av kjente fagpersonligheter. Det er mange spennende fag- og kommunikasjonsmiljøer som har mye på hjertet. De deler gladelig av sin kunnskap. Jeg absorberer, synteserer og deler gladelig videre. Dette er en spennende kontekst hvor hvordan vi kan lære av hverandre. Og det er våre ulike oppfatninger av kommunikasjon som gjør denne læringsprosessen så spennende.

Vi er ulike personligheter med vår kunnskap, erfaring, verdisett og sårbarhet. Vi ser verden gjennom våre filtre som skaper vår virkelighetsforståelse. Hvordan vi ser på ulike fakta- og kunnskapselementer, er med å påvirke den realiteten vi lever i og som vi kommuniserer og deler informasjon i. Min realitet påvirkes også av min selvfølelse, mine relasjoner i nettverket jeg omgir meg med og min mentale og fysiske helse, bl.a. Min livstil dokumenteres i min andre blogg->

Når vi samtaler og kommenterer artikler, utspill og blogger i sosiale medier ønsker vi å bevege oss mot å realisere våre mål, hensikter og verdier. Hjernen fungerer som en magnet som tiltrekker seg den informasjon og "ting" vi ønsker oss. Vi tilstreber oss å gjøre om våre målsettinger til realiteter, og vi knytter kontakter til medmennesker som er like oss og som kan bidra sammen med oss til å skape mening og konsensus i samtaler og debatter. Slik er vi skrudd sammen.

Vi er forskjellige og ingen målgrupper er homogene. Våre beretninger om livet og hva vi tror på er forskjellige. Samlet sett bidrar vi sammen med å skape vår fremtid. Slik vil våre verdier, trosbekjennelser og holdninger påvirke vår måte å relatere oss til andre samtalepartnere, vår samlede atferd og hvordan vi tar inn over oss tilbakemeldinger for så så sende tilbakemeldinger tilbake. En slik 2-vegs dialog-dynamikk er spennende. Den kan også være krevende mentalt sett.

Det er mange gode utspill som har satt sine spor i sosiale medier:
- Enig i at uenighet er bra. Friksjon kan gi både selv- og samfunnsutvikling.
- Det er forskjellig innhold i disse begrepene - alle preget av hvordan vår virkelighet er skrudd sammen av verdier, fakta og erfaringer.
- Sårbarheten handler kanskje om evne til å akseptere både selv selv og andre.
- Er det ikke masse engasjement? Det er i alle fall ikke bortkastet som en del av miksen for å oppnå et mål.

Jeg har alltid vært opptatt av nyanser. Og jeg mener vi må være åpne for å legge ulike elementer inn i ulike begreper. Da er det en umulig oppgave å diskutere "hvem som har rett". For hvem er det egentlig som sitter på begrepsmakten og fasitsvaret? De ulike fagpersoner vinner troverdighet gjennom gode dialoger og gjennom å skape en god kontekst for refleksjon og praktisering av kompetanse og moral. Vi er mange som mener mye, men det blir på en måte feil når selvutnevnte eksperter i sosiale medier; kuratorer blokkerer samtalepartnere som utfordrer ekspertene på innhold og form. Vi kommuniserer med det utgangspunktet som er hva vårt mindsett er innstilt på.

3. Det sosiale mindsettet hvor vi erkjenner hverandre, samhandler og samtaler om felles nytte og målsettinger.

Sosiale medier handler om å skape en sosial kommunikasjonskultur. Da kan vi sammen skape endring og bidra til nytting læring sammen. I denne sosiale kommunikasjonskulturen er det åpenhet, gjennomsiktighet og det å kommunisere godt med alle dine strategiske målgrupper som gjelder. Vi trenger både å se og lytte til de ulike medmenneskene og personlighetene som utgjør målgruppene. Disse personlighetene har sin virkelighet skapt av verdier, faktakunnsskap og erfaring fra ulike relasjoner.  Samlet sett så har de holdninger og atferd som er lik og ulik vår egen. Og det er her åpenhet for nyanser og mangfold kommer inn i bildet. Vi må ikke se på ulike målgrupper som en ensartet masse, og kun velge dem som er enige med oss.

Vi liker best personligheter som er lik oss og som støtter vårt syn. Men skal vi lære, så trenger vi å få utfordret våre oppfatninger, verdier og kunnskap. Samhandling og aktiv lytting gjennom konstruktive dialoger bærer frukter. Vi kan delta og lære sammen med våre sosiale tilknytninger og relasjoner. Dette er en spennende prosess. Når vi er i stand til å lytte til ulike tilbakemeldinger, skape en positiv kontekst for alle tilbakemeldinger og akseptere ulike meninger. Ja da kan vi reflektere over eget virkelighetsbilde, verdier og holdninger. Resultatet en sosial form for læring. Dette representerer samlet sett det sosiale mindsettet. Et sosiale mindsett er ikke ute etter å "bekjempe spamming" (hva hver enkelt oppfatter som unødig informasjon iht hva hver enkelt ønsker å bruke tid på..). Netthets bør bekjempes, men ut over dette: Hvem har definisjonsmakten og den faglig troverdigheten til å bestemme fasiten?

I det sosiale mindsettet har vi anledning til å samtale om alle temaer og behandle utfordringer på en konstruktiv og samhandlende måte. Vi vinner mye på å være åpne om våre målsettinger, behov og forventninger. Vi blir samlet sett gode til å lære og delta i en form for crowdsourcing. Jo flere samtaler vi har med våre online-venner, jo større nettverk og flere relasjoner som kan representere en kritisk masse for verdifulle innsikter. Hvordan kan vi ellers komme oss videre og nå våre mål? Jeg sitter ikke på alle innsiktene. Gjør du?

Det er i denne settingen det blir feil at "noen" opptrer som fagperson med fasit. Vi kan delta i deling av mening og kunnskap og vi kan utfordre vårt verdisett og holdninger. Hvis summen av alle samtalene fører til positiv atferd og opplevelser i fremtiden? Ja - da er vi på rett spor. Vi kan optimalisere vår forretnings- og kommunikasjonsvirksomhet ved å samtale om alle viktige tema og utfordringer i sann tid og ha "radaren på" iht hva våre viktigste venner, relasjoner og strategiske målgrupper er opptatte av og samtaler om. Dette er en spennende dynamikk og absolutt nødvendig å øve på for å komme nærmere målet og ønsket om en god fremtid (innenfor de områder du definerer).

Jeg synes det skal være opp til hver enkelt å definere innholdet ( for deg) i begreper som spam og nyttig informasjon, kunnskapselementer og læring. Vi er forskjellige personligheter og vi er sårbare for å "trå feil" og vise oss fra vår beste side. Derfor foretrekker jeg samtaler på sak og ikke person. Jeg blir overrasket mange ganger av negative personkritikker som svar på meninger og ytringer man ikke liker. Slik kommunikasjon ønsker ikke jeg å bruke ressurser på.

4. Hvordan vårt mindsett og mindfullness bidrar til læring og god steming?

Hjernen vår styrer våre gener og oppfatninger. Våre ulike tankesett er satt sammen av hva vi tror på og våre holdninger til ulike temaer, saker og personer. De befester seg gjennom følelser av ulik art. På samme måte kan vi påvirke hjernevirksomheten ved å styre hva vi eksponerer den for. Vi blir hele tiden eksponert for ulike kommunikasjon gjennom forskjellige tradisjonelle og digitale medier. Vi omgir oss med ulike personligheter i ulike situasjoner og vi får opplevelser gjennom bevisste og ubevisste signaler.

Skal vi endre oppfatning eller nå våre mål, så trenger vi å spille på lag med hjernen. Vi må spille på lag med:
- begge hjernehalvdelene ved å tegne et hjernekart som viser vår kreative og rasjonelle hjerne.
- vi er programmert til å oppleve impulser gjennom våre to tvillinghjerner; den bevisste og den ubevisste hjerne.
- vi kan påvirke hvordan vi opplever alle inntrykk og kommunikasjon. Vi lar oss påvirke gjennom repetisjoner av forskjellig innhold i kommunikasjon.
- vi kan prosessere informasjon på en slik måte at ukjent kunnskap formes til kjent kompetanse og dermed påvirke våre holdninger og atferd i ulike situasjoner og overfor ulike tema og personligheter.
- mindfullness er en form for meditasjon hvor vi kan roe ned hjerne og introdusere nye og ukjente impulser. Slik kan vi indusere mentale programmer - for derigjennom å finne potensiale for nye opplevelser og læring.

Hva som er rett innhold i ulike begreper eller god stemning for samtaler, er alt i alt avhengig av vårt sosiale mindsett der og da. Da blir det en utfordring når noen kompetansepersoner hevder de sitter på fasiten eller deler ut hva som er feil eller rett handlemåte i ulike situasjoner. Det er bedre å bli positivt trigget av nyanser, refleksjoner og mangfold. Vi kan påvirke våre følelser i ulike situasjoner og dermed gi oss et godt utgangspunkt for konstruktive samtaler og nye spennende relasjoner i våre liv. Hvem vil vel ikke oppleve en slik kommunikasjonskultur?

Ha en strålende vår i solen:-)

torsdag 8. mars 2012

Kvinnedagen i 2012 - i ytringsfrihetens tegn. Hvordan kan sosiale medier bidra i de viktige debattene?

Mangfoldige ytringer i sosiale medier:
Det er 8.mars og kvinnedagen. I ulike artikler og bloggposter kan vi lese både om utfordringer for kvinnefrigjøring og potensiale med likestilling. Det er et mangfold av ytringer fra menn og kvinner.

Jeg er aktiv i sosiale medier og har i disse første morgentimene konsumert, kommentert, likt og delt ulike artikler og bloggposter. Jeg trives med mangfoldet. Det bidrar også til:

- kritisk refleksjon om hva likestilling av kvinner betyr og representerer for meg.
- en refleksjon som hjelper oss kvinner i demokratiet Norge til å se hvor godt vi har det.
- gi innbllikk i hvor kvinner i elite, ledelse og politikk står iht til likestilling og kvinnefrigjøring.
- se bakteppet bak demonstrasjonstogene 8.mars i Oslo - og meninger om dette bakteppet.
- se muligheter for alle menn der ute som - om det er mulig - å se kvinners egentlige potensiale.
- å finne noe matnyttig å fokusere på i konteksten med terrortiltale mot ABB, misfornøyde ofre fra 22.7 og sette ulike traumer fra 22.7 til side - for dem som trenger det.
- finne svar til det store spørsmålet: Er kvinnedagen 8.mars fortsatt viktig å markere i 2012?

Min likeverdige bakgrunn som jeg er stolt av og som er min bakgrunn for meninger:
Jeg er nær sagt vokst opp og utdannet med likestilling. Jeg er vant med å være:
- eneste jenta i klassen (NTH på 80-tallet)
- eneste jenta i markedsavdelingen i merkevarekonsern (90-tallet)
- eneste kvinnen i ledergruppen
- en av to jenter i elitegruppen til friidrettsklubben
- eldst i søskenflokken på 4
- startet min arbeidskarriære som 11-åring i en periode hvor alle i familien måtte bidra for å få mat på bordet og tak over hodet. Jeg er vant med å stå på og jobbe hardt for å få fordeler på lengre sikt.
- best i klassen og best i avdelingen.

Jeg har gjennom oppveksten og karriæren blitt vant med å møte likeverdige krav til innsats, muligheter på de områder jeg har engasjert meg i og belønning for suveren innsats. Jeg er vant med å stå på og jobbe hardt på den ene siden - og få belønning for suveren innsats på den andre siden. Om jeg har vært eneste jente eller en av 2 kvinner i en gruppe, så har jeg aldri tenkt eller trodd på noe annet enn at jeg har hatt likeverdige muligheter for bidrag og belønning. Jeg er ikke vant med å stå på noen barriærer eller måtte sloss for noen krav.

Mitt mindsett er innstillt på likevekt, likeverdighet og likestilling. Det er også slik jeg har vært mentor og leder for ulike kompetansepersoner og ledere. Jeg stiller samme krav og jeg belønner for lik innsats.

Vi kan alle bidra - om vi vil:
Her på bjerget bidrar jeg gjerne til at ungdom, studenter og andre unge voksne kan nå sine mål. Jeg har flere ganger inspirert ungdommen her i huset til å se fordelene ved stor innsats og det å være god. Jobber man hardt, så står mulighetene og resultatene i kø. Hun deltar i grupper som gjør det best i skoleaktivitetene og hun er kjempeflink med lekser og i alle aktivitetene hun deltar i. Og jeg står og heier på sidelinjen og bidrar gjerne der hun har behov for, og vil involvere meg i.

Jeg mener bestemt at vi alle kan utgjøre en forskjell og bidra på viktige områder i livet for dem vi omgås med og samarbeider med. Dette gjelder på alle områder i livet.

Det er også derfor jeg mer enn gjerne deltar i gode samtaler i og utenfor sosiale medier. Jeg oppdaterer meg gjerne på ny kunnskap og tar gjerne inn over meg andres meninger og ståsted. Dette er en spennende dynamikk. Jeg kan bare oppfordre alle til å engasjere seg i sosiale medier å tenke samhandling, gode samtaler, kunnskapsdeling og konstruktiv utvikling.

Det er greit å være uenig på sak. Utfordringene kommer i kjølvannet av at samtalepartnere går over til personkarakterestikker når man ser at man har ulike saksstandpunkt. Digitale nettkjerringer kan kanskje få oss på sporet, men holdningen må komme innenfra.

Jeg synes det er inspirerende og lærerikt å delta i ulike samtaler. Så kan jeg reflektere og lære av min "utilstrekkelighet" her i min boble. Så kan jeg siden dele kunnskapen med alle mine online-venner og sosiale nettverk. Jeg vil oppfordre mine lesere til å gjøre det samme - på alle dager og ikke bare 8.mars. Til slutt noen velvalgte ord fra en diktsamling jeg arvet fra min kjære morfar:


GJENTA (Aasmund Olavsson Vinje)

Ver ikki so modlaus, unge Gjenta, og tak ikke Livet hardt,
du tarv ikki lenge påå Guten venta: med eldande Auga bjart
kjem han vel til deg snart fevnande i ein Fart.

Det er so mykit du vilde gjera, og tungsamt det tykkjest gaa:
du vilde ei vurdande Kone vera og stella med Gutar smaa,
veksande Kjolen fraa hoppande Hesten paa.

Livet er rikt, i Rosur det ringast, du ser mot eit draumfyllt Land:
men Hjartat maa roleg i Bringa tvingast med heile sin Ungdomsbrand,
tigjande, um det fann den, som det varmast vann.

Livet og Haapet kann aldri ljuga, naar det er av rette Gjerd:
um Draumen med Svevnen for Sol maa fljuga, du Tankar i Dagen fær,
smilande daa du lær, hugsande Draumen kjær.

Skulde du Lysti og Leiken tapa med Ungdomsblomen fraa Kinn;
for Verdi du kann deg ein Himil skapa: du meire og meire vinn,
berre deg sjølv du finn, betre enn Guten din.